435. Påskestevnet 1929

er over, og Guds nåde er like ny. I det år kong Usias døde, satt Herren på sin høyt opphøyede trone. Når alle våre høytider og våre gjerninger er til ende, er Herren like frisk og sterk til fortsettende å gjøre sine gjerninger.

Som et bitte lite ledd med i det store og hele var derfor også dette vårt korte samvær. Emnet var nå som før: Kamp, strid, kors og død over alt kjød; seier over synd; falske profeter, som ikke er Kristi tjenere, men som dyrker sin egen buk. Lidelser her, herlighet der osv.

Ja i sannhet er Ordet om korset en Guds kraft for oss som tror. Det er en Jerusalems mur for hans folk, og innenfor disse murer frydet hele stevnet seg i Åndens enhet, som det sømmer seg i de helliges samfunn, hvor brødre bor tilsammen, og hvor velsignelsen er forordnet.

I Bergen hadde venner fra Vestlandet stevne. De sendte oss telegram med hilsen. Likeså mottok vi telegram fra Måløy og Mehamn. Hjertelig takk for disse kjærlige hilsener.

Nå venter vi da på pinsestevnet. Må Gud fremdeles gi nåde og kraft til dette velsignelsesrike arbeid, som nå går sin naturlige seiersgang i møte, rolig og sikkert etter Åndens lover. Men bare i ly av kors, kors, kors over alt kjød og alle kjødelige.