432. Vitnesbyrd fra bededagsstevnet 1928

Overalt hvor Gud bruker ord, der er Gud. Og Gud kan ikke tale til menneskene uten ved å bruke ord, så han kan bli forstått. Men ordet er Kristus, hvorved alt er blitt til. Johannes vitner: «Han som kommer etter meg, er kommet før meg, fordi han var før meg.» Jesus hadde sin lyst i menneskenes barn. Denne lyst ville Gud tilfredsstille, ettersom alt er skapt ved ham og til ham. Vi kan ta lærdom av alt det vi ser i naturen. «I ham var liv, og livet var menneskenes lys». Det strålte lys ut fra Jesus Kristus. Likesom jorden får sitt lys fra solen, således får mennesket sitt lys fra Kristus. Lyset skinner i mørket, d.v.s. inn i menneskets formørkede hjerte og sinn, men mørket tar ikke imot det. Johannes kom for å vitne om lyset, men han var selv ikke lyset; han pekte på lyset og sa: Se det Guds Lam som bærer verdens synd! Det sanne lys var i ferd med å komme til verden; for Jesus bar lyset i seg selv. Og dette er Johannes vitnesbyrd: Jeg er ikke Kristus. Hva da? Er du Elias? Nei! Hvem er du så: Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn! Jeg døper med vann til syndenes forlatelse. Denne røst var det som også ropte til oss, da vi fikk våre synder forlatt. Johannes var den største født av kvinner — av mennesker —, men den minste i himlenes rike er større enn ham. Johannes står som et menneske benådet av Gud, men utenfor himlenes rike, ettersom den minste i dette rike er større enn ham. Jesus bar riket i leirkar, og det samme gjør vi; for Guds rike er kommet inneni oss. Jesus ofret seg selv i kraft av en evig ånd. Kjødet ble naglet til korset. Riket kom i Jesus Kristus — innenfor forhenget. «Han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild». Etter at han for opp til himmelen, sendte han Ånden, som kom med himlenes rike. Det må gjøres forskjell mellom Johannes dåp og himlenes rike. Ap. gj. 19, 1 og flg. De aller fleste kristne i dag kjenner kun til Johannes dåp. Apollos var sterk i skriftene, han var opplært i Herrens vei og var brennende i Ånden. Han talte og lærte grundig om Jesus, endog han bare kjente Johannes dåp. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, tok de ham til seg og la Guds vei nøyere ut for ham. Ap. gj. 18, 24—28. Etter dette målbandt han med kraft jødene offentlig, idet han av skriftene viste, at Jesus er Messias. De kristne i dag trenger også til å få en nøyere utleggelse om Guds vei. De kjenner ikke Kristus som annet enn sonoffer for synder. Det tales omtrent utelukkende om å synde og få nåde, d.v.s. tilgivelse. Kristus som kraft til å seire over synden, er høyst ukjent. Med himlenes rike følger Guds Ånd og kjødets nedbrytelse. Dette koster på, man får lide, og så velger man heller å forbli i Johannes dåp; for lide vil man ikke. Men forsøk å komme inn i riket! Riv det til deg med makt! La lidelsene komme, la blodets vitnesbyrd komme frem i ditt liv, la livet gå!

Moses forlot Egyptens rikdom. Han valgte å lide sammen med Guds folk fremfor syndens nytelse. Hebr. 11, 25. Himlenes rike bærer i sitt skjød de tre vitner: Ånden, vannet og blodet. Johannes dåp har visstnok blodets vitnesbyrd for seg, men ikke i seg. Men himlenes rike har det i seg, og dette rike er inneni oss. Jesus taler mange lignelser om himlenes rike. Det blir lignet med god sed, som ble sådd i akeren, men så kommer fienden og sår ugress. Disse skulle vokse sammen inntil høsten. Således gikk det Jesus, han måtte leve sammen med en Judas, og han tålte ham og kalte ham venn. Ja han skjulte ham endog i sin umåtelige troskap, så disiplene ikke visste hvem som skulle forråde ham. Himlenes rike ligner også et sennepskorn, det er mindre enn alle andre frø, men det vokser seg stort. Røttene tærer på syndelegemet og det vokser opp et tre, som himlenes fugler kan bygge rede i. Jesus måtte tale om himlenes rike i lignelser, fordi ingen hadde fra før av kjennskap til dette rike. De kjente kun til syndenes forlatelse. Himlenes rike ligner også en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det ble syret alt sammen. Surdeigen ble skjult lagt ned i melet, og så syret den hele deigen. Således går det til med Guds rikes utbredelse og vekst. Guds vilje er i seg selv himlenes rike, og det krever vårt liv i denne verden. Mange skal søke å komme inn i himlenes rike, men skal ikke kunne det. De trenger seg frem, men kjødet og egenviljen står som en mur. Prisen er for stor, og så faller man tilbake på Johannes dåp, syndenes forlatelse. Himlenes rike krever, at kjødet med dets lyster og begjæringer er på korset.

Johannes vitnet om lyset, men han var ikke lyset. Å bli belyst er noe annet enn selv å være lys. Vi må bli selvlysende som fiksstjernene, og ikke bare være en kald planet som månen. Men ingen blir selvlysende, som kun holder seg til Johannes dåp. Jesus hadde lys og liv i seg selv. Derfor oppgi din egen vilje og sett Guds vilje inn i dens sted, da griper du himlenes rike.