Vi trenger først og fremst tilgivelse for vår synd. Men ikke nok hermed, vi trenger å bli fylt med den Hellige Ånd. Heller ikke det er nok. Vi trenger å høre hva Ånden sier til menigheten. I all vår gjøren og laten høre etter Guds Ånd. Det er en ting som trenges sårt blant Guds folk i våre dager, og det er «Visdoms og åpenbarings Ånd» til kunnskap om Gud. Ef. 1, 17. Det er ved denne ånd et menneske kan lede og styre i all stillhet. Visdommen er skapt til å styre, og den kan ikke annet; for den trenger igjennom alt hva som er skjult; for det er i den en ånd som er forstandig, hellig; ene i sitt slag, mangfoldig, fin, lettbevegelig, klar, ren, lys, ukrenkelig, elskende det gode, skarp, uhemmet, virkende, velgjørende, menneskekjærlig, fast, sikker, ubekymret, som makter alt, tilser alt og trenger igjennom alle de forstandige, rene, fineste ånder. For visdommen er bevegeligere enn all bevegelse, og den går og trenger igjennom alle ting ved sin renhet. Visdommen gir adgang alle vegne. Den er en avglans av det evige lys. Kristus er Guds visdom. Betingelsen for å få visdom er å leve et korsfestet liv. Synden må ikke slippe til. Når synden kommer ut, kommer visdommen inn. Den må komme inn nå i dette liv. Der står skrevet: De to skal være ett kjød. Dette ene kjød er korsfestet og det lider døden. Men vi er hans legemes lemmer og kjenner samfunn med ham i hans lidelser og blir dannet til å ligne ham i hans død. Filp. 3, 10. Kjødets sans er i fiendskap mot Gud, og Gud sendte sin Sønn og fordømte synden i kjødet. Han fordømte ikke mennesket, men synden i kjødet. Han fordømte ikke engang kjødet; for Kristi kjød la seg til hvile med håp. Derfor skal vi akte oss som døde for synden, men levende for Gud. Er du korsfestet med Kristus og anser du deg som død for synden, da er du ett kjød med Kristus, og da er du hans brud. Vårt arbeide går ut på å fremstille en ren jomfru for Kristus. Derfor søker vi ikke å trekke mennesker til vår egen person, men til Kristus, som er hode for menigheten. Du skal spørre hode ikke lemmene, når vanskeligheter forestår. Å gå opp i mennesker er engledyrkelse. Det er ikke guddommelig; for man holder da kjød for sin arm og hjertet viker fra Herren. Vær fri og selvstendig. La alt skje i den Hellige Ånd. Gjør hva du vil, men gjør det i Herren.

1. Tim. 2, 5. Mennesket, Jesus Kristus, han er vår mellommann. Gud er uten begrensning. Vi kan ikke fatte ham og alle hans gjerninger i universet. Derfor måtte han gi oss et menneske som mellommann. Dette menneske var født av Faderen fra evighet av. Han bar i seg selv det evige livs krefter, men han var samtidig Davids sønn og Jomfru Marias sønn, han var «Menneskesønnen». Han ble åpenbart i kjød. I dette kjød ble han fristet, og han led, idet han ble fristet, men han sto synden imot i alle dens skikkelser og vant fullkommen seier over den, endog han befant seg i kjød. Og det står jo at kjødet er skrøpelig. Gud fordømte synden i kjødet. Rom. 8, 3. Som Guds midler kan nå Kristus midle oss helt frem til Faderen. Midleren er ikke bare for en, men for alle. På hvilket trinn vi nå står i Kristus, er han en vei og midler for oss.

Hvorfor er det vanskelig å forstå «Kristus åpenbart i kjød?» Jo, fordi man ikke først og fremst i alle ting søker Guds rike. Guds folk er som regel opptatt med alt annet. Som regel grunder de ikke natt og dag på Herrens lover, og de vandrer ikke på veien, derfor blir veien gjennom kjødet heller ikke åpenbart. Man sier at Jesus var som Adam før fallet. Man skulle vel kunne begripe, at det var Adam etter fallet som trengte en frelser. Så tror noen at Jesus var iført englenatur. Men Skriften sier, at han ikke tar seg av engler, men av Abrahams ætt. Hebr. 2, 16.

Hvor langt vi enn kommer på veien, så er Jesus foran. Den nye og levende vei går gjennom forhenget, hans kjød. Er denne vei skjult, så er det fordi forhenget skjuler den. Begynn å la deg drive av Ånden, så vil du trenge igjennom forhenget. Jesus måtte i alle ting bli sine brødre lik. Barna hadde kjød og blod, derfor måtte han i like måte få del deri. Hebr. 2. Men hva prøvelser angår, da er han prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd. D.v.s., han har stått alle sine prøver uten å synde, hvilket intet annet menneske har klart.

Er dette vanskelig å forstå? Om du ikke forstår det, er det derfor galt? Eller er du noen målestokk for hva som er sant eller usant i skriftene? Hans kjød så ikke tilintetgjørelse. Det la seg til hvile med håp. Gud oppreiste ham fra de døde, og derved kom en frem fra dødens gap som var av Davids ætt, og som skulle sitte på Israels trone evinnelig, Ap. gj. 2. Det var om Messiases oppstandelse David fremsynt talte; for hans kjød så ikke tilintetgjørelse, for Satan hadde ingen del i ham, og han kunne ikke tviste om Jesu legeme slik som han gjorde det om Mose legeme. Halleluja. Han sitter ved Faderens høyre hånd og er vår yppersteprest og Talsmann. Kristus er oppstanden og vår tro er ikke forgjeves. Sitt legeme, som han arvet fra menneskeslekten, tok han med seg opp fra dødsriket. Nettopp derfor er han kalt «Menneskesønnen».