424. Bededagsstevnet 1926

Det var visselig mange som hver på sin kant i lønndom hadde bedt Gud for dette stevne; for vi merket grangivelig, at den Gud som er i lønndom og som ser i lønndom betalte i det åpenbare.

Vi merker også, at de brødre som i årrekker har vært trofaste i arbeidet på de forskjellige steder har fått et fast stade og har ervervet seg stor frimodighet i Kristus Jesus. Flere av dem må allerede betraktes som menighetstjenere etter Guds Ords betydning. Vi er alle mennesker og har mange ting å frelses fra og frelses til, men skal vi vente med å tjene til vi blir fullkomne (fullendte), da får man visselig ingen tjenere her på denne jord. Det får være oss nok, når en broder har tjent trofast i det lys han har med et fullkomment sinnelag, og at han vil følge i Mesterens fotspor både hva liv og lære angår. Det er derfor både til trøst og glede å treffe sammen med slike brødre.

Hva forkynnelsen angår, da var stevnet allsidig. Der ble vitnet om å avstå fra “krav”, da det er det stikk motsatte av å tjene. Krav er jevngodt med Satans anslag. Det er et onde fra det dypeste mørke. Hvor man merker krav har man mest lyst til å stenge igjen med bommer av jern. Gi, så skal eder gis. Kristus kom for å tjene og gi — ikke kreve. Det er den onde slekt som krever tegn, krever å bli bevist kjærlighet, krever å bli sett opp til, krever å bli tatt hensyn til alle vegne. Kristi sinnelag krever intet godt der hvor der ikke er noe godt, det bare gir. Og jo mer vi gir, desto mer blir der gitt oss.

Så ble der talt om å seire over synden allerede i tankelivet. At Guds fred, som overgår all forstand skal bevare vårt hjerte, sinn og tanker i Kristus Jesus. Tankene må tas til fange under Kristi lydighet. Satan med sine fristelser kommer først til tankene; for selv hos hedningene vil tankene forsvare eller anklage hverandre. Det er altså både onde og gode krefter som arbeider med våre tanker. Dersom vi leker med synden i våre tanker, da er det å pleie kjødet så begjærlighet vekkes, og man vet ikke hva tid man kan synde. Kampen mot synden må altså begynne så snart en uren tanke melder seg, og der kan ikke være tale om full seier, dersom man ikke gjør det. Der er fullt opp av kristne, hvis tanker er aldeles fordervet, fordi tankene mer står i forbindelse med hva som hører kjødet til enn hva som tilhører Guds rike.

Mellom møtene var det samtaler om alt som tjener til gudsfrykt og seier samt om antikrist og den antikristelige ånd, som er i sterk anmarsj. Især heftet vi oss ved hva som skjer i Italia i disse dager, hvorledes statsstyrelsen og kirken forenes. Jesuittene vil av all makt ha kirken opp i verdslig makt og anseelse. Og vi leste av en som sa, at disse jesuitter er selve stigbøylen som hjelper skjøgen som rider på dyret opp i sadelen. Hun går opp på dyret litt engstelig, da hun har en anelse om at det kanskje går galt, men hun går dog opp. Åp. 17. Verdslig ære og anseelse er mer for henne enn Guds ære. Ja, vi talte sammen om meget mer enn her bør nevnes og vi ble enige om å ha øynene rettet mot det horn som nå vokser opp i Italia; for det er ikke noe ganske alminnelig, når en landsbyskolelærer i løpet av ca. 8 år kan vokse slik frem i makt, at han er hele det italienske folks diktator, og som kan gi befaling om, at hver mann som møter ham skal bøye det ene kne og rekke sin høyre hånd i været, og som kan få biskoper til å forkynne i sine menigheter, at de tror på Mussolinis herskerånd. Verden vil la seg bedra og den blir bedratt; for Gud gir dem hen til et sinn som intet duger, fordi de ikke tar imot kjærlighet til sannheten.

Nå har ikke vi kjennskap til alt der nede i Italia; men av det lille skrift vi leste var der skrevet trosartikler til Roms forherligelse som gudinne. At hun var pint til døde, at hun ble begravet, men er stått opp igjen og oppfart til himmelen. Mot slikt har man all grunn til å våke, især når man vet at det er ca. 300 000 000 katolikker i verden, som vel de fleste av dem tror blindt på Rom som gudinne.

Hva vi kan si og formane enhver til er dette:

Bøy aldri kne for andre enn Gud og hans elskede Sønn Jesus Kristus. Lid heller døden enn å tilbe andre enn vår opphøyede Messias ved Faderens høyre hånd, han for hvis føtter alle hans fiender skal samles, så han en dag skal fortære dem, fordi de ikke elsket sannheten, men hadde velbehag i urettferdigheten. Vi vet ikke hvem er antikrist, men vi kan bare gi nøye akt på hornene (d.v.s. enhver som vokser frem i verdslig og ugudelig makt). Daniel 7, 8: Jeg aktet nøye på hornene osv.

Stevnet ga oss et rikt utbytte, og vi følte brodersamfunnet (de helliges samfunn) i en sterk grad.

Da dette er det siste blad som utkommer i dette år, vil jeg få si enhver takk for det år som svant, for stevner, brever og all kjærlighet. Men først og sist skal Gud og vår kjære Herre Jesus Kristus ha ære og takk for alt. For hvordan skulle vel vi komme ut av det, uten Jesu Ånd? Må Gud velsigne det år som kommer. Hilsen i Kristi kjærlighet til hver især. Eders broder og medtjener.