2. Frigjørelse

Der det er tale om frigjørelse må det også nødvendigvis være noe som binder. Syndens bånd er grusomme; de binder synderen og tvinger ham til å gjøre sin gjerning om igjen og om igjen. Så lenge man er bundet på denne måte, virker lovens forbannelse på hjerte og sinn; for forbannet er hver den, som ikke blir ved i alle lovens bud så han gjør dem. Intet kan trykke og kue sinnet mer enn denne forbannelse, og kunne jordisk gods befri og rense samvittigheten, ville nok mange med glede ofre alt sitt gods for å bli fri. Men her skal det nok noe mer til.

Gud skjenket oss i sin store visdom en befrier, Kristus, som kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, da han ble en forbannelse for oss, Gal. 3, 13. Jesus måtte komme her ned for å komme oss til hjelp; for, ettersom barna har del i kjød og blod, fikk han i like måte del deri, for at han ved døden kunne gjøre den til intet, som hadde dødens velde, det er djevelen. Hebr. 2, 14.

Jesus måtte bli oss lik, han måtte gå ned til vårt stade, fødes av en kvinne og i alle dele friste et menneskes kår. Og som sådan ble han plaget, skjønt han var elendig, han truet ikke der han led. Han talte sannhet og fryktet ikke for dem, som kunne slå legemet i hjel; for hans legeme var alltid fremstilt, som et levende og Gud velbehagelig offer, og hans ord var som brodder, hvorfor også hin tids religiøse verden ropte: bort med ham og gi oss Barabbas løs. Jesus ble hånet, spottet og spyttet på; deretter hengte man ham opp på et tre, og han ble sammen med en røver på hver side regnet blant overtredere.

Han i hvis munn det ikke fantes svik må nå lide; men nettopp heri ligger også vår forløsning. Guds rene lam blir regnet som overtreder for å kunne komme overtredere til hjelp. Djevelen drev sine tjenere til å forgripe seg på den Guds hellige. Men derved gikk han selv i fellen og ble knust i den rettferdiges død. Dersom Jesus hadde vært en lovovertreder, hadde djevelen vært i sin gode rett, men nå var Kristus rettferdig, og den som forårsaket den rettferdiges død (c: djevelen) måtte selv gjøre seg skyldig til døden, og det er nettopp hva han har gjort.

Ved sin død gjorde han den maktesløs som hadde dødens velde, det er djevelen. Fordi han led som overtreder skjønt han var rettferdig, kan han nå tilgi overtredere og rettferdiggjøre ugudelige. For kun den som er forurettet har makt til å tilgi. Og fordi Kristus er forurettet helt inn i døden, kan han nå tilgi og frelse helt inn i døden, og på denne måte gjør han den som har dødens velde maktesløs, det er djevelen.

Når nå derfor den bundne synder forener seg med Kristus i hans død, så må djevelen gi slipp på ham. Her makter djevelen med alle sine krefter og sine bånd intet. På korset seiret Kristus over fyrstedømmer og makter og viste dem åpenlyst til skue. Derfor, når vi trenger helt inn til Kristus på korset, vil vi komme til den rette seierherre og til det sted, hvor alle fiender er overvunnet.

Hemmeligheten til kraft ligger altså i og med Kristus på korset. Når begjærlighetene er korsfestet makter djevelen intet; og nettopp dette er kraft. Derfor kan kors og kraft ikke skilles. Mange er de, som har forsøkt å kaste fra seg korset for kun å nyte kraften; men de har før eller senere falt i djevelens snare.

På korset blir det skjenket oss den rette frihet, der må lovens forbannelse slippe sitt bytte og samvittigheten er ren. Men nettopp fra det øyeblikk lovens forbannelse slipper oss, har vi å rette oss etter Kristi lov, som fører oss til kors og selvkontroll. For friheten i Kristus gjør oss ikke lovløse.

Det føles godt å bli frigjort fra lovens forbannelse, man føler seg fri som fuglen fra alt og alle. I denne frihet vil Gud at vi skal utøve all vår gudsfrykt; han elsker sjeler, som tjener ham frivillig og av et villig hjerte. I denne frihet er det, at vi skal bære vårt kors vitende, at alle ting tjener dem til gode, som frykter og elsker Gud. Skjønt vi er fri fra alle, kan vi i denne frihet gjøre oss til trell for alle. Friheten gjør oss lettbevegelig og behendig, den gir oss forstand og kraft til selvkontroll og fornektelse. Er friheten paret med visdom og forstand vil dens innehaver ved gudsfrykt være uovervinnelig. Og hva mer behøver et menneske Ikledd Adams dødelige kjød?

Kampen mot ondskapens åndelige hær under himmelrommet og mot verdens herrer, som regjerer i denne tids mørke, vil under sådanne omstendigheter ha god utsikt til å falle ut til vår fordel.

I all vår frihet har vi noe å lære av Paulus i hans frihet. Hva som var ham en vinning, aktet han for tap, fordi kunnskapen om Jesus Kristus, Herren var ham så meget mere verd, Fil. 3, 7 og 8. Og i all denne frihet vraket han alt for at han kunne få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, da han skulle bli gjort lik med ham i hans død.

Det er ikke rett mange som midt i sin frihet velger å dele samfunn med Kristus i hans lidelser, som velger å følge Jesus, da han drevet av den Hellige Ånd vendte sitt åsyn mot Jerusalem og som velger å korsfestes og dø med ham.

Det er syn for saken, at de fleste vil gjerne være sammen med Jesus i bryllupet i Kana og delta i herligheten på Tabor. Dog, han vil så gjerne, at du skulle våke med ham i Getsemane, og at du skulle i kjærlighet til ham også dele lidelsene med ham. Og gjør vi det, skal vi en gang også herliggjøres med ham.