373. Ører å høre med

Salme 40, 7. Til slaktoffer og matoffer har du ikke lyst — du har boret ører på meg — brennoffer og syndoffer krever du ikke.

Da sa jeg: Se, jeg kommer; i bokrullen er meg foreskrevet; å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte.

Vi kan heller ikke komme frem på rettferds vei uten ved et hørende øre. Derfor heter det til de syv menigheter i Lilleasia: «Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!»

Satan taler sitt tydelige språk gjennom kjødet, og den ugudelige hører tydelig hans røst. Også vi troende hører to røster, ettersom Ånden strider mot kjødet og kjødet mot Ånden. Det er lett å følge Satan og kjødet, da vi som mennesker er falne skapninger, mens Åndens røst er vanskeligere å følge. Derfor vil mennesket heller synde enn å lide. Korsets vei er trang, og få finner den.

Selv blant oss er det lite av et hørende øre, lite av visdoms og åpenbarelses ånd. Se Ef. 1. kap. Og hva er grunnen? Taler ikke vår himmelske talsmann sitt tydelige språk? Jo, visselig. Hvorfor hører man da ikke? Nei, man har ikke lyst til å gjøre det Ånden påbyr, og så blir man tett i ørene og døvhørt, hjertet blir forherdet, og Talsmannen må slutte å tale til et slikt menneske.

Dersom noen unndrar seg, har min sjel ikke lyst til ham. Man glir ut og får en trelldoms ånd i stedet for en sønnlig utkårelses ånd, i hvilken man roper: Abba Fader.

Så kommer vi da til stevner. Flere er tørre som fliser, da de i stedet for å grunne på Herrens lov dag og natt, har grunnet på hva man skal ete og drikke og hvormed man skal klæ seg. Det som man dog skulle få i tilgift, om man først og fremst søkte Guds rike.

Hvorfor ikke vandre i Ånden mellom stevnene? Hvorfor bli så tørr?