371. Jesu Kristi lære

Jesu lære ligger i Jesu Kristi legeme. For i ham bor hele guddommens fylde legemlig. Og I er fylt i ham, som er hodet for all makt og myndighet. Kol. 2, 9.

De ord Jesus talte var ånd og liv. Det samme er i Jesu Kristi lære. Den annen Adam er blitt til en levendegjørende ånd. Over alt hvor Jesus Kristus åpenbares, blir det ånd og liv; for Åndens sans er liv og fred.

Når det heter: Prøv åndene om de er av Gud, da må vi prøve om det er tilstede den ånd hvori der er liv og fred. Det er ganske liketil. Når du treffer på mennesker som har en tørr lære, da er det ikke Jesu Kristi lære, og den lære har det med seg at den bryter samfunnet med alle hellige som befinner seg i Kristi legeme. En slik lære er altså falsk.

Vi skal legge vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. Ef. 4, 3.

Det er ingen Åndens enhet i en lære hvori der ikke er noen Ånd.

Det er kun ett legeme og én Ånd, likesom I er kalt med ett håp i eders kall, én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Fader.

Han er vår fred. Han er satt som hode over enhver makt og myndighet og velde og herredom og ethvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende, og han la alt under hans føtter og ga ham som hoved over alle ting til menigheten.

Prøv om du har denne person i ditt hjerte, denne ånd og denne lære. Fordyp deg ikke i enhver fremmed lære, men bli i det som du hører fra begynnelsen, den lære hvori der er ånd og liv og som gjør deg lykkelig og glad.

Mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner Kristus å være kommet i kjød. I apostlenes dager var det fullt opp av mennesker som fornektet at Jesus var Kristus — Guds Sønn. Disse var rene antikrister. Joh. 2. brev v. 7. Hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære, han har ikke Gud.

Vi må gjøre forskjell på rene antikrister, disse som nekter at Kristus er kommet i kjød, og de som ikke forstår seg på den store hemmelighet: Kristus åpenbart i kjød.

Kjødelige mennesker lar seg lett påvirke av fremmed lære som fører på avveier, som fører bort fra Kristus som hode for menigheten. Disse lider tap, idet de kommer bort fra Kristi ledelse, ham som taler fra himmelen.

Kommer man bort fra Jesu Kristi ledelse ved den Hellige Ånd, så har man tilbake sin egen forstand, sitt kjød og sin egen ånd og vilje. Med dette og bruddstykker av skriftene som fariseerne hadde det, kan man ikke nå frem til den lære hvori der er ånd og liv. Og så har man tilbake en menneskelære og en tørrhet som ingen kan leve på. Og kan man ikke leve på den, så fører den på avveier — hen i synd og fortapelse.

Prøv derfor åndene, om de er av Gud. Prøv læren ved Jesu Kristi Ånd og ved skriftene.

Men det går an å motta lærdomsformen uten å være lydig mot den. Følgende illustrasjon kan si litt om det:

Da jeg var ung gutt og fartet på Østersjøen og Holland med trelast, hendte det at vi satt i ruffen og hørte på de eldre matroser fortelle følgende, som kan være verd å merke seg. De sa:

Det har ofte hendt, at seilskutene, når de kom i nærheten av lasteplassen i Østersjøen, begynte å kaste overbord ballasten og gjorde rommet rent og klart til å ta inn lasten. De skulle vinne tid på det. Men så hendte det at vinden økte og sto imot. Man måtte legge fartøyet an bidevind og krysse seg frem. Vinden økte og snart kantret fartøyet.

Master og seil lå i vannet. Dekket sto rett opp og ned. Kjølen kom klar av vannet, roret likeså.

Var ikke fartøyet i orden, kanskje? Hadde det ikke sine underseil, mersseil, bramseil og stagseil i orden? Jo, visselig. En høybåtsmann måtte si: Jo, alt er i orden. (Læren er riktig til punkt og prikk). Men skuten kan ikke seile. Slik er det med en nybegynner som kan læren på en prikk, men ikke har ballast i sitt liv. De seiler skuten over hodet sitt, slik som vi har sett det flere ganger.

Vi bygges opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og vi skal bygge med sølv, gull og kostbare steiner. Disse ting må legges ned i rommet.

Jeg får ofte stykker til S. S. av nybegynnere som har alle seil i topp, men liten livserfaring og nær sagt ingen ballast inne. De gir seg av med å skrive om høye ting som går dem høyt over hode. De gjør ikke som skriften sier: Gjerne holde seg til det lave. Selv om de skriver riktig, så er det andres lys og kunnskap de serverer. Slike skrivelser går selvfølgelig i papirkurven og kakkelovnen.

Det er synden i kjødet som hever mennesket opp, opp og atter opp, så alle seil blir synlige. Man går gjerne rett opp på prekestolen dagen etter omvendelsen, bare man har den kjødelige anseelse, selv om man forøvrig er som en tomtønne.

Det skjulte liv med Kristus i Gud putter alt herlig ned i skipsrommet. Det er skatter gjemt i himmelen. Over alt herlig ligger et dekke. Men dåren vil bli reformator, hans hjerte er ved verdens ende, han skynder seg med å få sagt alt det han har på hjertet. Men hos den forstandige holder visdommen seg stille.

Når Herren er nær, da blir man saktmodig og fylt med frykts ånd. Men når Herren er langt borte, da vet man så meget, da trives de ti tusen læremestre. Men fedrene finner du kun hos dem som er fylt med frykts ånd. De undersøker omhyggelig at de har ballast i skipet, og de setter ikke flere seil til enn fartøyet kan tåle det; for de har ansvar.