370. Den store Vingårdsmann

Jeg er det sanne vintre, og min Fader er vingårdsmannen.

Hver gren på meg som ikke bærer frukt, den tar han bort, og hver den som bærer frukt, den renser han, for at den skal bære mere frukt. Joh. 15, 1 og 2.

Hver gren på meg, på Jesus Kristus, i Kristi legeme, som ikke bærer frukt, tar han bort. Hvem tar denne gren bort? Jo, vingårdsmannen, Jesu Kristi Fader. Herav ser vi at Faderen våker over Kristi legeme, hans lemmer her på jorden. Det er altså ikke nok at man lever stille og rolig; man skal bære frukt. Hvis ikke blir man hugget av. Hva vil så det si å bære frukt? Jo, man må ha Åndens gjerninger, Åndens frukt, som er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet. Mot slike er loven ikke. Gal. 5, 22—23.

På denne måte bevares man hellig og ren innen Kristi legeme og bærer frukt. Men den gren som bærer frukt, vil Vingårdsmannen rense, så den bærer mere frukt. Hvordan foregår det? Jo, han blir prøvd i alle hånde fristelser og trengsler. Se hva apostelen Paulus sier om dette:

For meg tykkes at Gud har vist oss apostler frem som de ringeste, som dødsdømte; for et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og mennesker.

Vi er dårer for Kristi skyld, men I er kloke i Kristus; vi er skrøpelige, men I er sterke; I er hedret, men vi er æreløse. 1. Kor. 4, 9—16.

Legg merke til at det var i Kristus at apostlene var dårer for Kristus, de var skrøpelige og æreløse.

Den store Vingårdsmann renset på denne måte sine apostler, så de skulle bære mere frukt. Og slik gjør han i sin menighet den dag i dag. All vanære går ut over de grener som bærer frukt. På den måte blir det sant som skrevet står: Over alt herlig ligger det et dekke.

Ingen dåre seg selv! Om noen iblant eder tykkes seg å være vis i denne verden, han bli en dåre, for at han kan bli vis; for denne verdens visdom er dårskap for Gud. For det er skrevet: Han fanger de vise i deres kløkt, og atter: Herren kjenner de vises tanker, at de er tomme. 1. Kor. 3, 18 og flg.

Om disse tanker er av teologisk art, spiller ingen rolle, de er og forblir tomme, og man bærer ikke frukt og blir ikke renset.

Så kommer vi til de grener som ikke bærer frukt og som står for tur til å bli tatt bort. 1. Kor. 4, 10 og flg.

De er kloke i Kristus. Legg merke til i Kristus. De vet så meget, de er opplyst og slår om seg med skriftsteder for å gjendrive og sette fast sin motpart. Den åndelige tier og ser rent dåraktig og uvitende ut.

I er sterke. De slår fast det ene etter det annet i sin kunnskap, deres styrke er stor og de smiler og godgjør seg i sitt kjøds mettelse. Ikke så den åndelige. Han er skrøpelig; for han vet at den tilsynelatende styrke i neste nå forsvinner for Guds kraft; for når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk.

I er hedret, men vi er æreløse.

Det ytre menneske beundrer det ytre og hedrer dem som er kloke, sterke og kunnskapsrike i Kristus. Hos dem var de hedret. Det var dårlige dommere. De satte falske apostler foran Kristi apostler. 2. Kor. 11, 13. For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper seg om til apostler for Kristus. Og det er intet under; for Satan selv skaper seg om til en lysets engel. V. 14.

Blant slike apostler kunne grenene hurtig modnes til ikke å bære frukt, og den store himmelske gartner holdt øye med når de skulle avkappes.

Det er farlig å komme bort fra de tjenere som Gud har satt i menigheten til de helliges fullkomne beredelse. Om de av den himmelske gartner har fått i oppdrag å rense en gren, så bør man tåle det; for det er til hans gagn, for at han skal bære mere frukt. La ikke slike redskaper bli til dårer i dine øyne, du vil selv tape på det. For de har selv måttet gå igjennom renselsen for å kunne bære frukt.

Blant de ti tusen læremestre er der kun få fedre.