Stykker og referater i fornyet utgave fra Skjulte Skatter av Johan O. Smith

Johan O. Smith

- 35. Hyrder!

Stykker og referater i fornyet utgave fra Skjulte Skatter av Johan O. Smith

35. Hyrder!

Profeter mot Israels hyrder, profeter og si til dem, til hyrdene: Så sier den Herre, Herre: Ve Israels hyrder, som røkter seg selv! Er det ikke hjorden hyrdene skulle røkte?

Fettet eter I, og med ullen klær I eder, det fete slakter I; hjorden røkter I ikke. Esek. 34, 1 og 2.

Den som sover han sover om natten; men vi er dagens barn og bør som sådanne vite hvorledes en hyrde bør være, hvorledes han i Kristi kjærlighet og langmodighet skal røkte den hjord i hvilken Herren har satt ham som tilsynsmann. I det gamle Israels dager var hyderne atskillig å laste, de røktet seg selv og lot fårene i stikken, de så hen til egen fordel og lot fårene lide mangel. De presset dem, de burde ha voktet og gitt dem mat, som de var betrodd tilsynet med — inntil den siste skjerv, så fårene ble atspredt på bergene uten hyrder.

Det er ansvar å være betrodd sjeler, sjeler som skal røktes med innsikt og forstand for at de skal bli delaktige i guddommelig natur. Det skal stor kjærlighet i ånden til for å kunne oppamme lammene og gi føde til fårene.

Vår tid har også sine hyrder; jeg mener ingenlunde hyrder ansatt av staten, hyrder hvis øyne er vendt mot de feteste kall. Men det er hyrder, vokst opp av folket, hyrder av hvem man skulle kunne vente noe, hyrder til hvem massene har tillit. Når disse svikter i sin gjerning blir det verre. Hyrder fylt med Guds Ånd og som har vært til stor velsignelse, når disse vender seg bort og blir betatt av beundring over sin egen verdighet, sin egen personlighet, da ser det i sannhet ille ut. Når hyrdene føder fårene med hvorledes de selv lever fra dag til dag, hvorledes de reiser, hvem som følger på bryggen og hvem som møter ved ankomsten, hvor han sover, spiser og prediker, da ser det håpløst ut. Stakkers får. Noen i Nordland, i Amerika og annensteds i verden skal leve av hvorledes deres hyrde fra dag til dag har det på et eller annet lokale.

Apostelen Paulus spør: Hvem er Paulus, og hvem er Kefas? Men vi kan fristes til å spørre: Hvem tror vår tids hyrder seg å være, siden de har så meget å fortelle om sin egen person? Og hvem er disse uvitende får, som er så henfallen i blind beundring av et menneskebarn, som har meget å fortelle om seg selv.

Det kunne være håp, dersom hyrdene fikk sine øyne så vidt opplatt, at de kunne lære å hate sine gjerninger og avstå fra dem; men nå forkynner noen, at de aldri gjør noe som er hat verdt. Tvert om er både deres liv og gjerninger elskverdige og rene. Noe å hate, dømme og avstå fra eksisterer ikke. Det ville være farlig å komme på sådanne tanker; men alt hva de gjør er vel gjort; deres planer om hva de skulle gjøre og om hva de kanskje kommer til å gjøre er alt etter Guds råd! Aldri har de tatt feil; for de er selv bestandig de største, og hvem tør øve kritikk? Den nyfrelste som nettopp har avlagt det meste av sin forfengelighet kan godt løse hyrden av under forfall; når bare anseelsen er tilstede er alt sammen ære verd. Når man er dyktig til å opptre, har dannelse, kan gestikulere, kan rive folket med, så får det ikke hjelpe om det hele kun er og blir et skuespill.

Å hate denne galskap ville være en farlig lære; for når man har fått Guds Ånd må ingen selverkjennelse, noen ydmykelse, noen anger lenger finne sted. Det ville jo være trelldom og frafall!

Men hvorledes går det med fårene under ledelsen av vår tids hyrder? Blir de ledet fra kraft til kraft, fra seier til seier! Vokser de opp til manns modenhet i Kristus? Øker deres kunnskap om Gud fra dag til dag? Beflitter de seg på en daglig renselse? Blir de undervist og lært, at de daglig skal ta opp og bære sitt kors? Ser hyrden etter at fårene får næring? at ikke noen uleiliger de minste lam? Kjenner han dem ved navn, og forstår han å føde lammene, vokter han fårene og lammene? Går han selv i spissen og sier: Følg meg som jeg følger Kristus?

Eller før han seg selv, taler om seg selv, roser den som oppvarter ham, som ærer ham og som løfter ham opp.

Man kan med rette spørre: Hvem av dem har stått i Herrens fortrolige råd, at han så og hørte hans ord? Hvem har gitt akt på hans ord og hørt det? Jer. 23, 18.