365. Det ene sinn

Ute i verden er det likeså mange sinn som der er lyster og egeninteresser i kjødet. Og i kjødet bor intet godt. Det er da lett å regne ut at det i sinnet heller ikke er noe godt uten så er at det blir sterkt påvirket av den eneste gode, Gud.

Det blir altså en lovisk umulighet å få ugudelige mennesker til å ha ett sinn. Innen hvert folk er der likeså mange sinn som det er mennesker og lyster.

Men i Kristus blir det mulig å få ett sinn. Når kjødet med dets lyster og begjæringer blir korsfestet, når man blir trøstet og får kjærlighetens husvalelse og Åndens samfunn i Kristus, da får vi det ene sinn som var og er i ham.

Med dette ene sinn settes vi i stand til i kjærlighet å bøye oss under hverandre og tjene hverandre. Vi blir herskere i gudsfrykt. Det var i en tjeners skikkelse Jesus kom som menneske og var sin himmelske Fader lydig like til døden, ja korsets død. Her ble han sonoffer for all verdens synd.

Vi kan ikke piske ett sinn inn i hverandre. Vi blir da tuktemestere for den ånd og det kjød hvori der ikke er noe godt. Men med Jesus som forbilde kan vi etterfølge ham og si til andre: Etterfølg meg som jeg etterfølger Kristus!

Fordi Jesus gikk denne vei nedover, så har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alt navn.

Vil du derfor i all evighet få et navn som raker høyt opp, så følg Jesus Kristus i fornedrelse og lidelse.

Satan vil være Gud lik og gjøre etter det som han gjør foran. Han vil være stor som Gud selv. Det samme er tilfellet med de mennesker som ledes og drives av onde åndsmakter. De vil opp, opp, helt frem til forsamlingsberget i det ytterste norden. De blir i sin ytterste galskap så grepne av Satan, at de vil sitte i Guds tempel og gi seg selv ut for å være Gud. 2. Tess. 2, 4. Es. 14, 13. Dette er Satans og onde ånders sinn.

Vi kan nå velge hvem vi vil etterfølge og ligne. En kort levetid — lang nok til å tilegne seg Guds sinn eller Satans sinn, et himmerike eller et helvete.