351. Kristus som hode

En ting er vår trøst og glede i disse vanskelige tider, og det er: Og han la alt under hans føtter og ga ham som hoved over alle ting til menigheten, Ef. 1, 22.

Der er mange hoder som skal stige opp av folkehavet. I Åp. 13, 1 steg et dyr opp av havet som hadde ti horn og syv hoder og på sine horn ti kroner, og på sine hoder bespottelsesnavn. Den falske profet antikrist var også et hode. Men vi leser i Åp. 19, at på den store Kristi dag ble dyret og den falske profet grepet; disse to ble kastet levende i ildsjøen, som brenner med svovel.

De var hoder i Satans tjeneste, han som kom for å røve, stjele og myrde. Disse hoder har ikke evig liv i seg. Deres kraft duger heller ikke, for de ble grepet og kastet i ildsjøen.

Det er kun et eneste hode som er godtatt av Gud, og det er Jesus Kristus. Alle andre hoder blekner og forgår. Satan har en husholdning, men alt under denne husholdning skal slikke støv og gå fortapt. De har ikke oppstandelseskraft i seg selv. Satan er nedstyrtet til jorden. Opp derfra kommer han og hans tjenere aldri. Derimot synker de videre helt ned til ildsjøen som brenner med ild og svovel; det er den annen død. Åp. 21, 8.

Gud har etter sitt frie råd bestemt i tidenes fylde til å tilveiebringe en husholdning under Jesus Kristus som hode. Under ham vil han samle alt til ett, både det som er i himlene og det som er på jorden. Ef. 1, 10.

Vi har allerede helliget Kristus som Herre i våre hjerter. Noe annet hode for menigheten eksisterer ikke. Han er oppreist fra de døde, og vi er oppreist med ham. Hans styre og hans husholdning er alt trådt i kraft i Guds menighet, idet han virker i oss å ville og å utrette.

Om det i disse siste tider skulle komme andre hoder enn Kristus Jesus, være seg av religiøs eller verdslig art, så vet vi hvorfra de stammer. Talsmannen, den Hellige Ånd skal veilede oss til all sannhet. Se jeg er med eder alle dager inntil verdens ende. Han er føreren, veilederen, læreren og hodet.

Dog, vi er i verden, men ikke av verden. Det gjelder for oss ikke å slippe verdensånden inn i oss. Så lenge vannet er utenfor båten, er det ikke farlig, men trenger det inn i fartøyet, da må alle pumper settes i gang for å få det ut igjen. Således er det ikke farlig å være i verden, men å være av verden er død og undergang.

Vi kan derfor ta det ganske rolig hver dag og bli i ham, vår Herre Jesus Kristus. Han er den store Noah ark som rider av alle stormer og som tåler vannflommen.