350. Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig

Til frihet har Kristus frigjort oss. Gal. 5, 1. Friheten ligger i den Hellige Ånd. Derfor heter det: Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet. 2. Kor. 3, 17.

Friheten ligger aldri i kjødet! For kjødet med sine lyster og begjæringer hører hjemme på korset, på forbannelsens tre.

Den som gjør synd, er syndens trell. Joh. 8, 34. Får da Sønnen frigjort eder, da er I virkelig fri.

Nå hender det ofte at man tar skammelig feil av frigjørelsen. Er det mitt jeg i kjødet som skal være fri, eller er det mitt jeg i Ånden? Dersom jeg i kjødet skal være fri, da blir det synder uten tall, da blir jeg lovløs. Men når jeg i Ånden blir fri, da blir kjødet holdt på plass i døden, og jeg synder ikke. Jeg er da frigjort fra syndens og dødens lov. Dette er en normal tilstand for et seirende liv i Kristus Jesus. Dette liv har Gud gitt oss makt til å leve; for vi har fått makt til å bli Guds barn. Og barn av Gud lever ikke i bevisst synd. Hver den som blir i ham, synder ikke; hver den som synder, har ikke sett ham og ikke kjent ham. 1. Joh. 3, 6. Den som gjør synd, er av djevelen; for djevelen synder fra begynnelsen. Dertil er Guds Sønn åpenbart at han skal gjøre ende på djevelens gjerninger. V. 8.

Vi lærer herav at det går ikke an å leve i kjødet og enda være fri. Men det går an å leve i Ånden og være fri, virkelig fri. Skal man bevare seg selv i denne frihet, da må vi våke og be.

Hvor ofte har vi ikke hørt mennesker i motstandsånd har reist seg i kjødet og sagt: Der hvor Guds Ånd er, der er frihet, og så har de dundret løs i kjødets iver. Nei, der er ikke frihet for det uhyggelige kjød, men for den velsignede Guds Ånd, som oppbygger og betjener alle. Må vi lære å skille mellom kjød og Ånd. Det vil befri oss fra mange ubehageligheter. Ikke alle omvendte lever i Ånden. Nei kun de færreste. Heller ikke alle åndsdøpte lever i Ånden. Dagen etter åndsdåpen hører man atter på kjødet, og det ender ofte med at man utslukker Ånden.

Således spilles en hel åndsdåpsvekkelse, og man sitter igjen med noen gamle minner om noe som engang hendte. Utroskap gjør Ånden sorg, og fortsetter man i det, så mister man Guds Ånd.

Så opptreder man da som motstander på en gammel tapt åndsdåp. Det er Sauls sedvanlige måte å gjøre det på: Han kastet spydet etter David.

Må Gud få lære oss å våke og be, så vi kan få beholde Guds Ånd og bli fridd fra onde åndsmakter.