347. At de alle skal være ett

Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunne høre, og uten lignelse talte han ikke til dem. Men i enrom utla han alt sammen for sine disipler. Mark. 4, 33—34.

Akkurat det samme i dag. Folket får høre så meget som de kan høre; men i enrom utlegger Guds Ånd alt sammen for disiplene.

For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og nedrev gjerdets skillevegg, fiendskapet. Ef. 2, 14. I det han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, for at han ved seg selv kunne skape de to til et nytt menneske, i det han gjorde fred.

Jesus Kristus nedrev gjerdets skillevegg mellom jøder og hedninger. Hvor meget mer nedrev han da ikke murene mellom vår tids sekter og partier? Jo, man tror ikke skriftene. Det er vantroen som oppretter sektvesenet, og ved vantro holdes det oppe. Nye sekter opprettes på nye vekkelser. Ny synd følger nye vekkelser.

Jesus ber i sin ypperstepr. bønn: At de alle må være ett, likesom du, Fader, i meg, og jeg i deg, at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg. Joh. 17, 21.

Og den herlighet som du har gitt meg, den har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett. V. 22.

Herav følger at vi må lide oss til enhet, for det heter: Dersom vi lider med ham, skal vi også herliggjøres med ham. Jesus led når gjerdets skillevegg, fiendskapet, ble nedbrutt. Når alle murene rundt sektene skal nedbrytes, da blir det skrik og jammer. Men la dem falle, så får du den herlighet som gjør til ett. En følge herav blir ganske naturlig, at innen partiene eksisterer ingen herlighet, som gjør til ett.

Det er kun frekke mennesker som drister seg til å lage partier av Guds folk. Uten man lar seg innskrive i deres protokoller, blir man holdt utenfor. Mon Gud har gitt dem denne myndighet? Mon han som lot gjerdets skillevegg nedbryte, atter skulle ha lyst til å opprette dette fiendskap?

Partier er kjødets gjerninger, de er åpenbare og står i klasse med utukt, avgudsdyrkelse, avind o.s.v. De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. Gal. 5, 19 og flg.

Ja, sier noen, vi har jo sett at noen av de som lager partier har fått Guds Ånd, og da må de vel ha arvet Guds rike? Nei, de har vært ulydige mot Ordet og Ånden, og dermed har de utslukket Ånden. Derfor eier de ikke den Ånd som gir kunnskap om Herren og Guds rike. Es. 11, 2.

De lager partier og splitter Guds folk, skriver inn og skriver ut. Og tross disse åpenbare kjødets gjerninger, sier man at syndelegemet er utkastet. Nei, man har ikke engang fått korsfestet «det gamle menneske», langt mindre er man nådd frem til det skjulte, syndelegemet. Rom. 6, 6.

Sørgelig at Guds folk råder slik i mørke. Selv går de ikke inn i Guds rike, og de som vil gå inn, søker de å hindre det.

Altså: Partier er av Satan, det er åpenbare kjødets gjerninger. Det er ikke til å komme forbi. Slike skal ikke arve Guds rike. Lovens krav blir ikke oppfylt i mennesker som lager partier, for etter Guds Ånds ledelse blir aldri noe parti laget.

Partiene er ikke gjort til ett. Det er høye murer om hvert parti. Derfor kan verden ikke tro. Fiendskapet er ikke nedbrutt. Verket er fullbrakt i Kristus, men ved vantro er det som ikke fullbrakt. Satans hode er også knust i Kristus, men for de vantro går han omkring som en brølende løve. Derfor må Guds Ord tros og gjøres for å bli sannhet i oss. Da først blir Gud æret ved oss.

Ved sitt kjød avskaffet han den lov som kom med bud og forskrifter. Etter kjødet led Jesus døden. Da nå Jesus alltid vandret i Ånden, så ble hver prikk i loven fullbrakt. Slik er det også med oss. Hvis vi vandrer i Ånden, så vil vi fullbyrde lovens krav, eller om man vil: Vi avskaffer ved vårt kjød, som Jesus selv, loven. Dette må forstås rett for å bli rett.

Når gjerdets mellomvegg blir nedbrutt, da blir vi ett — ikke før. Da har vi i én Ånd adgang til Faderen, for vi blir forlikt i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet.

Her får vi kraft ved korset og korsets ord. Det er dette som trenges i vår oppstykkede og opprevne tid. Vi trenger ikke bare tilgivelse for hver gang vi synder, vi trenger nåde til å korsfeste kjødet med dets lyster og begjær, så vi ikke synder, men seirer over synden. «Den som seirer», heter det til de syv menigheter. Da må det jo være meningen at vi skal seire.

Vi skal legge vinn på å bevare Åndens enhet i fredens samband — ved korset naturligvis.

Ett legeme, og én ånd, én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Fader. Ef. 4, 3 og flg.

I enrom tolker Jesus alle disse ting for sine disipler — også i dag.

Det er sant som det er blitt sagt, at hvert nyttår reiser man stiger opp over partimurene og kikker over til hverandre. Men med lynets fart blir de atter lagt ned, for at folket ikke skal krype over til en annen sekt.