346. Den allmektiges åndepust gjør forstandig

Og Herrens Ånd skal hvile over ham, visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for ham. Es. 11, 1—2.

Den Ånd som gir kunnskap om Herren!

Her kan vi ikke ta oss tilrette, og her står vår forstand stille. Vi må be Gud om å få den Ånd som gir kunnskap om Herren.

Elihu sier: Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom! Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig. Job. 32, 7. Ved denne visdoms Ånd fant han fremfor de tre Jobs venner, feilen hos Job. Se 33, 8—11.

Og Josva, Nuns sønn, var fylt med visdoms Ånd, for Moses hadde lagt sine hender på ham; og Israels barn var lydige mot ham og gjorde som Herren hadde befalt Moses. 5. Mos. 34, 9. Visdoms Ånd er lederånden.

David sier til Salomo: Gjør derfor som din visdom lærer deg. 1. Kong. 2, 6.

Ethvert menneske gjør etter sin visdom. Det kommer derfor an på hvor dypt denne visdom stikker. Om den er omfavnet av den Ånd som gir kunnskap om Herren.

Lyst til visdom fører til kongedømme. Dersom I da har lyst til troner og kongestaver, I folkenes herskere, så hold visdom i ære, for at I kan være konger evinnelig! Visdoms bok 6, 21—22.

Visdoms Ånd skal herske evinnelig. Søk den, så vil den gi deg Arons blomstrende stav og til evig tid tilintetgjøre alle ønsker etter makt på menneskelig vis. 4. Mos. 17, 7—10.

Visdom skal komme i ditt hjerte, og kunnskap skal glede din sjel. Ettertanke skal holde vakt over deg, forstand skal verne deg, for å fri deg fra onde veier, fra menn som fører forvent tale, fra dem som forlater rettvishets stier for å vandre på mørkets veier, som gleder seg ved å gjøre ondt og jubler over onde, forvente gjerninger, som går på krokete stier og følger vrange veier. Ord. 2, 10—15.

Nå er Kristus blitt oss til visdom fra Gud, rettferdighet, helliggjørelse og forløsning. 1. Kor. 1, 30. Likesom lys fordriver mørket, så vil ondskap ikke kunne stå seg for visdom.

Hvem er vis og forstandig blant eder? Han vise ved god ferd sine gjerninger i visdoms saktmodighet!

Men har I besk avind og trettesyke i eders hjerter, da ros eder ikke mot sannheten og lyv ikke mot den! Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk.

For hvor det er avind og trettesyke, der er urede og alt det som ondt er.

Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernest fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt. Jak. 3, 13—17.

Visdommen har bygget sitt hus, hun har bygget sine syv stolper. Hun har slaktet sitt slaktefe, blandet sin vin og dekket sitt bord. Ord. 9, 1.

Kjære brødre, det er godt å sitte tilbords i dette velsignede hus. Her skal man slippe å hungre og tørste. Så kan da vannstrømmene komme, uværet rase og Basans okser brøle.

Fra dette hus kommer rådslagninger om krig eller fred. Om ikke selv å ta seg til rette under Herrens kriger. 1. Sam. 25, 30—34. Les om Nabal og Abiga’il.

Men når du hører lyden av skritt i bakatrærnes topper, da skynd deg; for da har Herren dradd ut foran deg. 2. Sam. 5, 23—25.

I visdommens hus råder den Ånd som gir kunnskap om Herren. Men utenfor huset råder mørke og uvitenhet. Omkring dette hus som er Herren selv, stormer det sterkt. Salme 50, 3. Men inne i huset er alt stille. Der er høytid med gammel, klaret vin og slaktet fe. Bordet er dekket og stoler er satt til enhver etter troskaps rangsorden og ansiennitet.

Sørgelig bare at ikke mange flere finner inngangen til dette hus. Men det kommer vel derav at døren er så trang og ligger så lavt. Det er vondt å bøye seg. Men kan du greie det, så vær velkommen etter.