342. Sannheten har snublet på tingstedet

Der hvor sannheten skulle håndheves og settes høyt, der blir den kuet ned. Hvor Guds Ord skulle forkynnes, blir sannheten motsagt. Hvorav kommer det? Jo, eders misgjerninger har gjort skilsmisse mellom eder og eders Gud, og eders synder har skjult hans åsyn for eder, så han ikke hører.

Det er ingen som fremfører tale med rettferdighet, og ingen som fører rettssak på ærlig vis; de setter sin lit til usannhet og taler løgn, de har unnfanget ulykke og føder elendighet.

På dette skal I kjenne Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud. 1. Johs. 4, 2.

Når man av alle livets krefter hele året rundt advarer og strider mot Kristus kommet i kjød, så har det sine gode grunner: Deres misgjerninger har gjort skilsmisse. Fredens vei kjenner de ikke, fordi gudsfrykten er borte. Sine stier gjør de krokete; hver den som treder på dem, vet ikke av fred.

Derfor er retten langt borte, og rettferdigheten når ikke frem. Man venter på lys, og se, det er mørke, og på solskinn, og se det er dypeste natt. Man famler som blinde etter en vegg, som de som ingen øyne har. Man snubler om middagen som i tussmørke.

Man vil ha glede og herligheter uten lidelser, forjettelser uten oppfylte betingelser. Man vil ha oppstandelseskrefter uten å bli dannet til å ligne ham i hans død. Man vil fryde seg i den Hellige Ånd uten å la seg føre av ham. Gleden i kjødet kan ikke unnværes. Personsanseelse må man ha med seg; Kristi vanære kan ikke tåles. Og dog tror man seg å ha sine saker i orden på tingstedet.

De setter sin treskel ved siden av Guds dørtreskel og deres dørstolper ved siden av hans dørstolpe, så bare veggen er mellom dem og ham. Esek. 43, 8.

Stor er den gudfryktighetens hemmelighet: Han som ble åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt iblant folkeslag, trodd i verden, opptatt i herlighet. 1. Tim. 3, 16.

Man kommer ikke til gudfryktighetens hemmeligheter i forbindelse med misgjerninger. Når man tilber avguder på høydene, gjør forskjell på folk, driver partivesen og pengetiggeri, motarbeider mennesker som er mer gudfryktige enn de selv, støter dem ut av sine synagoger og setter seg selv på tingstedet, da må man ikke undre seg over at sannheten snubler.

Nettopp derfor har de mistet kraften — om de har hatt noen. Synet er blitt dunkelt og dommen vaklende. Man roper på kjærlighet og hater Guds bud, på broderkjærlighet uten å vandre i lyset.

Kjødelige lyster sitter i høysetet, derfor står de der som stumme hunder som ikke kan gjø. Deres vakttjeneste er blitt borte for dem. Fårene farter forsultne og forfrosne om på fjellene uten hyrder. Og selv sitter de på tingstedet som urettferdige dommere.

Skjøgen har gjort sine saker godt, hun som har fordervet hele kristenheten, ja hele jordens befolkning ble ført vill ved hennes trolldom. Åp. 18, 23 og 24. Hun har gjort Kristi evangelium budløst og kraftesløst. Hun troller ugudelige mennesker inn i himmel og salighet — uten rettferdige gjerninger.

Men vil du vite det, du dårlige menneske, at troen uten gjerninger er unyttig. Jak. 2, 20.

Kom derfor i hu hva du er falt ifra, og omvend deg og gjør de første gjerninger; ellers kommer jeg over deg og vil flytte din lysestake fra dens sted, hvis du ikke omvender deg. Åp. 2, 5.

Enhver sekt og ethvert parti har sitt tingsted likesom de fariseere og skriftlærde som levde på Jesu tid og satt på Mose stol, hadde sitt tingsted. På dette tingsted ble de råd unnfanget som førte Herlighetens Herre på korset. Jesus, den Levende Sten, er forkastet av mennesker, men er utvalgt og kostelig for Gud. 1. Pet. 2, 4.

Nå finnes der kun ett tingsted hvor sannheten ikke snubler, og det er hos Ham — utenfor leiren. For han er Sannheten, Veien og Livet. Hebr. 13, 13.

Kun der utenfor hos ham går det an å bli virkelig frigjort, for det er sannheten som frigjør. La oss gå ut fra alt partivesen til ham, for Kristi legeme er menigheten, se Ef. 1, 22 og 23. Der utenfor leiren er Moria Berg, hvor Abrahams offerånd virker i legemet. Der er Golgata, hvor vi forlikes i hans jordiske legeme ved døden for å kunne fremstilles hellige og ulastelige for hans åsyn. Kol. 1, 22. Der er snublesteinen for alt kjød og all religiøs storhet. Der, på dette tingsted, er Gud alles dommer til stede, der er Mellommannen for den nye pakt. Dette er Sions berg, det himmelske Jerusalem.

På dette tingsted har aldri sannheten snublet.