341. Verden var dem ikke verd

Dersom vi går frem i tro, vil det ikke vare lenge før verden ikke er oss verd. Jo mer du hengir deg til Gud, og hans ord får virke i deg til lydighet, jo mer du lar deg drive av den Hellige Ånd, desto flere motstandere får du blant de såkalte kristne. Du kommer ut fra verden og den religiøse verden med sine sekter og partier. Du blir utelukket av synagogene, og du blir hatet av alle mennesker for Jesu navns skyld, for Menneskesønnens skyld. Matt. 10, 22.

Hvorav kommer det? Jo, det kommer av at de såkalte kristne ikke lever i Ånden, men i kjødet. Hva de etter sin sanselige natur skjønner, som de ufornuftige dyr, etter det dømmer de og lever de. Når da menneskenaturen — den falne — skal bedømme åndelige ting, så blir det etter kjødets sans, som hos fariseerne, som korsfestet Jesus Kristus. Denne sans er i fiendskap mot Gud. Rom. 8, 5—8. Når man da spekket med skriftsteder og talegaver og med en kjødelig sans skal tolke Guds ord, så blir det forferdelig å høre på for det åndelige øre, som har trenet seg i å høre etter ham som taler fra himmelen.

Derfor hører du aldri et ord fra kjødelige predikanter om kampen mellom kjød og ånd, om Kristi lidelsessamfunn eller om å være korsfestet med Kristus. Kjødet skal leve og trives, derfor må dødsprosessen ikke nevnes.

Det blir krig mellom det åndelige menneske og det kjødelige menneske. Når denne krig oppstår i en forsamling, vil alltid den kjødelige predikant tilsynelatende gå av med seieren, for det han sier er så greit og liketil å forstå for en forsamling som lever i kjødet, tenker i kjødet og taler i kjødet. Deres predikant får flertallet på sin side og Åndens mann blir utvotert med et overveldende flertall. Verden er ham ikke verd.

Men Gud har ikke forkastet ham, for det heter: Kom til ham den levende sten, som vel ble forkastet av mennesker, men er utvalgt og kostelig for Gud. 1. Pet. 2, 4.

Seierherrene sitter igjen med et kjødelig flertall, en riktig dødningeforsamling, hvor forfengelighet, personsanseelse, urettferdighet og all annen elendighet forekommer både i det skjulte og i det åpenbare. Åndens mann er utkastet, profeten med Guds lys blir ikke hørt. Nå er tuktens lys borte, og forsamlingen har fred, den fred som verden gir, dødsfred.

Nå er det passelig tussmørke, så enhver kan sysle med sine kjødelige bedrifter i fred og ro. Åndens mann som idelig kastet lys inn i mørket og forstyrret idyllen, har ikke mer noe å si. Nå kan man feste i fred så lenge herligheten varer, inntil en eller annen eller flere bryter ut i åpenbar synd. Da blir det litt ståhei, men så er det snart over, og så står jubelen i den falske frihet atter i taket. På den måte svinner det kostbare liv i sus og dus — i åndens rus.

Imens går Åndens mann, den utkastede, på gaten og alle ser på ham som det svarte får. Alle advarer mot ham. Pass dere vel for ham!

Men Gud som lar sitt lys skinne frem fra mørket, lager en mørk bakgrunn for denne Åndens mann, sort er han dog yndig, og så tenner han sitt klare lys og gir fremgang nettopp ved denne foraktede, sorte og utkastede mann. Les om Josef og Jesus Kristus.

Utkasterne blir grundig åpenbare, og deres dødningeforsamling ligger der klart belyst som «dødningeforsamling» i Åndens belysning.

Underlig er det for våre øyne, men det er skjedd av Herren.

Salv dine øyne med øyensalve du som innbiller deg å se, du som lærer og lærer og aldri kan komme til sannhets erkjennelse, du som kaster ut Guds hellige og sitter igjen med det som oser av kjød. Og dette kaller du for Guds menighet.

Nei, menigheten er utkastet, den samler seg om Åndens mann, og til denne menighet har Gud interesse av å legge alle de som lar seg frelse fra verden og skjøgen.

På denne måte kjøper Gud oss fra jorden og fra menneskene, for at vi skal være en førstegrøde for Gud og Lammet. Han setter oss for tronen og lærer oss den nye sang. Åp. 14.

Gadd riktig vite hvorledes de har det som driver på med å kaste ut Guds hellige? Gjør de det etter Guds gode og velbehagelige vilje og etter Åndens drift, eller er de i kjødet og mørket, hvor Satan har makt?

Svar meg, for jeg vil gjerne gi eder rett, hvis I har rett. Væpne eder for Guds åsyn og bruk Åndens sverd om I har noe — og har kraft til å bruke det, for menneskemeninger og prat etter kjødet er for svake våpen mot Åndens menn.

Vær ved godt mot, du bror og søster som i disse dager blir utelukket av de stikk imot Guds Ord lagede partier og sekter. Ja, gå ut fra dem med glede, så ikke også døden og skjøgen skal gjennomsyre deg. I dager som kommer skal «utkasterne» få god øvelse i å kaste ut. De vil omsider bli rene eksperter i håndverket.

La oss derfor gå til ham utenfor leiren bærende hans vanære, for verden er eder ikke verd.