333. Medarbeidere

Paulus formaner sine medarbeidere at de ikke må ta imot Guds nåde forgjeves. Han selv viste seg som Guds tjener ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst. Legg merke til alle disse forskjellige situasjoner apostelen ble ført inn i og dog bevarte seg i Guds nåde som Guds tjener. Når trengsler, nød og angst kommer, da er det vanskelig nok å bevare troen som alminnelig kristen enn si som Kristi medarbeider, som skal trøste og hjelpe andre. Ikke bare det, men han viste seg som Guds tjener under slag, i fengsler, i opprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste, i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forfører og dog sanndru.

Gå inn i alle disse opplevelser og tenk etter i ditt hjerte om du var i stand til å holde balansen som Guds tjener under alle disse forhold, så alle de som så deg, måtte kunne si: Jo, sannelig, dette er en Guds tjener.

Der kreves overmåte meget av en Guds tjener, dersom han skal være det i ånd og sannhet.

Som fettet var skilt fra takkofferet, således var David fra Israels barn. Jesu Sirak 47, 2. Jesus sto i båten og la litt fra land, idet han talte til folket. Denne atskillelse fra de man skal betjene, er helt nødvendig, hvis man skal kunne holde seg ren. En skipssjef taper sin verdighet i besetningens øyne, hvis han legger seg bort i alle detaljer. Han må holde seg på ærbødig avstand og derfra utgi sine ordrer.

Ikke hvem som helst var av Davids fortrolige rådgivere. Her skal vi få høre om Benaja, som var sønn av en djerv seierrik stridsmann fra Kab-se’el; han slo Moabs to løvehelter. En dag det hadde snødd, steg han ned i en brønn og slo en løve i hjel. Likeledes slo han i hjel en egypter, en mann som var fem alen lang; egypteren hadde et spyd som en veverstang i hånden; men han gikk ned mot ham med sin stav og rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd.

David ga Benaja, Jojadas sønn, plass blant sine fortrolige rådgivere. 1. Krøn. 11, 25.

Denne Benaja hadde et liv bak seg i Herrens kriger. Det var ingen uerfaren nybegynner.

Guds medarbeidere må ikke vise uerfarne mennesker sin fulle fortrolighet. De skal først prøves om de er tro. Snart kan de vende seg mot deg og bli din motstander, og har du da vært fortrolig med dem, så vil de ta dine egne ord og vende mot deg som et sverd. Dessuten traff Paulus på falske brødre, og blant dem var han i fare. Det er livsfarlig å vise fortrolighet mot slike. Man vet jo aldri hvem som er ekte og uekte; derfor bør man av deres egne gjerninger først få erfare om de er verdige til å bli vist fortrolighet.