332. Kong Joas og presten Jojada

Kong Joas var syv år da han ble konge, og regjerte førti år i Jerusalem; hans mor hette Sibja og var fra Be’erseba.

Joas gjorde hva rett var i Herrens øyne, så lenge presten Jojada levde. Jojada lot ham få to hustruer, og han fikk sønner og døtre.

Siden fikk Joas i sinne å sette Herrens hus i stand.

Så bød kongen at de skulle gjøre en kiste og sette den utenfor porten til Herrens hus for deri å nedlegge den avgift som Guds tjener Moses hadde pålagt Israel i ørkenen.

Da bar alle høvdingene og alt folket pengene frem med glede og kastet dem i kisten, til alt var kommet inn. Og når det var mange penger i kisten, så bar de den inn til kongens og yppersteprestens tilsynsmenn, og de tømte den. Og så bar de kisten atter ut på sin plass. Således gjorde de dag etter dag og samlet en mengde penger.

Så overgav kongen og Jojada dem til dem som forestod arbeidet på Herrens hus, og de leide steinhuggere og tømmermenn til å sette Herrens hus i stand og likeledes jernsmeder og kobbersmeder til å utbedre Herrens hus.

Og arbeidsfolket arbeidet, og utbedringsarbeidet skred frem under deres hender, og de satte Guds hus i stand igjen etter dets rette mål og gjorde det sterkt.

Tenk hvilken herlighet det var over både kongen, ypperstepresten og alt folket, når de gjorde det som rett var i Herrens øyne etter Moses, Herrens tjeners lov.

Presten Jojada var sjelen i det hele, for han ledet kongens sinn og tanker til det som rett var. Og så hadde kongen igjen makt over folket og dets høvdinger. På den måte gikk det for seg at Gud kunne velsigne dem alle.

Men Jojada ble gammel og mett av dager og døde; han var hundre og tretti år gammel da han døde.

De begravet ham i Davids stad hos kongene, fordi han hadde gjort vel mot Israel og mot Gud og hans hus.

Men etter Jojadas død kom Judas høvdinger og kastet seg ned for kongen (med bønn om å få lov til å dyrke avgudene). Da ga kongen etter.

Det var skjebnesvangert for kong Joas. Dette skritt ble både til hans og hele folkets fordervelse. Jojada var død, det kunne man merke, og de gudfryktige blant folket merket det også. Men Joas lot seg dåre av høvdingenes knefall og tilsynelatende ydmykhet. Hvis Joas hadde vært helhjertet for Gud i presten Jojadas dager, så var han ikke falt fra så brått. Men nå ble hans eget hjerte prøvet uten Jojadas veiledning, og så falt han.

Følgene uteble ikke. De forlot Herrens, sine fedres Guds hus og dyrket Astartebildene og de andre avguder; og det kom vrede over Juda og Jerusalem for denne deres synd.

Og Herren sendte profeter blant dem for å føre dem tilbake til seg, og de advarte dem, men de hørte ikke på dem.

Da kom Guds Ånd over Sakarias, presten Jojadas sønn, og han sto frem for folket og sa til dem: Så sier Gud: Hvorfor overtreder I Herrens bud? På den måte kan det ikke gå eder vel. Fordi I har forlatt Herren, forlater han eder.

Men de sammensvor seg mot ham og steinet ham på kongens befaling i forgården til Herrens hus.

Kong Joas kom ikke i hu den kjærlighet som hans far Jojada hadde vist ham — han drepte hans sønn; men i det samme han døde, ropte han: Herren skal se det og hevne det!

Kong Joas kom inn i mørke så snart han ga etter for Judas høvdinger. Han ga mørkets fyrste makt over seg. Og så kom mørkets gjerninger øyeblikkelig. Likedan går det enhver som gir seg av med å stride mot Guds bud og befalinger, så han kaller det som Gud påbyr for trelldom.

Så skjedde det da året var til ende, at syrernes hær dro opp mot ham; de kom til Juda og Jerusalem og utryddet alle høvdingene i folket og sendte alt det hærfang de tok til kongen i Damaskus.

Det var disse høvdinger som falt på kne for kong Joas etter Jojadas død med bønn om å få lov til å dyrke avgudene. Nå blir de utryddet.

Syrerhæren som kom, var bare liten; men enda ga Herren en meget tallrik hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Således fullbyrdet de straffedommen over Joas.

Og da de drog bort fra ham — for de lot ham tilbake i svære lidelser — sammensvor hans tjenere seg mot ham, fordi han hadde drept presten Jojadas sønner, og de drepte ham på hans leie. Således døde han og de begravet ham i Davids stad, men ikke i kongegravene.

Hva kan vi lære herav? Jo, vi må undersøke om vår kjærlighet til Gud er personlig og ekte, så vi ikke bare er Gudfryktige i skyggen av andre personer; for da vil vi ikke kunne bestå i en personlig prøve. Vi må være frelst fra persons anseelse og verdslig storhet, så når Judas høvdinger innbyr til avgudsdyrkelse, at vi da vet hva vi skal svare. Bileam ble dåret av storfolk og gaver, men så ble han også slått i hjel blant Midians fyrster. 4. Mos. 31, 8. Kong Joas var besnæret av Bileams villfarelse. Hvor mange predikanter i våre dager blir ikke dåret av gaver og persons anseelse som Bileam, så de steiner (åndelig talt) Herrens profeter. Må Gud fri oss fra verdens herrers yndest, så vi alltid kan leve i yndest hos ham som sa om sin Sønn: Dette er min sønn den elskede i hvem jeg har velbehag, hør ham.