328. Ba’al — Perasim

Det er underlige ting som skjer i våre dager. Jødene samles til sitt land. De drives ut fra alle sine gjemmesteder for å samles på Israels berg. Deres Messias kommer snart for å bli til en herlighet for sitt folk. Det er jo ham de har ventet på i århundreder. Når så bruden er opptatt, vil trengslene bryte løs, men da er jødene alle som en samlet i sitt land som fordum i Gosen, da plagene gikk over Egypten. Og bruden befinner seg på Sions berg.

På samme måte skjer det i våre dager med det åndelige Israel. For ikke den som er jøde i det åpenbare, er jøde; heller ikke er det omskjærelse som skjer i det åpenbare, på kjøttet, men den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven; en sådan har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud. Rom. 2, 28 og 29.

Alle oppriktige som nå er jøder i det skjulte, skal drives ut fra alle sekter og partier. Sektene skal bli til en forgård som skal nedtrampes av hedningene. For alt partivesen er av djevelen, det er kjødets gjerninger. Gal. 5, 20. De åndelige jøder skal samles på Sions berg, hos høytidsskaren. De skal løses fra jorden og menneskene. Åp. 14, 1—5. Dette er bruden, de hundrede og fire og førti tusen.

Både jegere og fiskere er ute på sjelemarkedet i disse siste dager for å få samlet det åndelige Israel. Du som er jøde i det skjulte, du føler med deg selv at ingen annen kan gi deg næring enn brudgommen selv. Av honning drypper dine lepper, min brud! Honning og melk er under din tunge, og duften av dine klær er som duften av Libanon. En lukket have er min søster, min brud, et avstengt vell, en forseglet kilde. Høys. 4, 11—12. Ingen forstår henne, hun er forseglet og tillukket. Hun er ved å omgås sin brudgom blitt full av visdoms- og åpenbarelses ånd. En kilde i havene er du, en brønn med levende vann og strømmer fra Libanon.

Våkn opp, nordenvind, og kom sønnenvind! Blås gjennom min have, så dens duft kan strømme ut! Det vil si: Kom trengsler av alle slags, kom fra nord og kom fra syd, så duften kan komme ut fra den lukkede have.

Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter sin hjord blant liljene. Høys. 2, 16. Det er brudgommens sak å vokte sin brud. Hun skal ikke vanære sin brudgom med selvforsvar.

Hvem er hun som stråler frem som morgenrøden, fager som månen, ren som solen, fryktelig som hærskarer med sine banner?

Bruden er «bergkristen» og tilhører den stad som Gud har grunnfestet på de hellige berg. Sions porter elsker Herren fremfor alle Jakobs boliger. Herlige ting er sagt om deg, du Guds stad. Om Sion skal det sies: Hver og én er født der. Og han, den Høyeste, gjør det fast.

Herren skal telle, når folkene blir oppskrevet, og si: Denne er født der. Salme 87.

Men om Esau heter det: En tidende har vi hørt fra Herren, og et bud er sendt ut blant hedningefolkene: Stå opp og la oss reise oss til strid mot det! Obadias.

Ditt hjertes overmot har dåret deg, du som bor i fjellkløfter, i din høye bolig, du som sier i ditt hjerte: Hvem vil styrte meg ned til jorden.

Slik taler kjødet i sitt overmot. Dette er Esau.

Om du bygger høyt som ørnen og setter ditt rede blant stjerner, vil jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.

Hvor blir ikke Esau ransaket, og hans skjulte skatter oppsøkt!

Slik går det hver den som forlater seg på det som han av naturen skjønner. Det naturlige menneske fatter ikke de ting som hører Guds ånd til.

Skal jeg ikke på den dag, sier Herren, gjøre ende på alle vismenn i Edom og all forstand på Esaus berg? Dine kjemper, Teman, skal bli motløse, så hver mann blir drept og utryddet på Esaus berg. For den vold du har gjort mot din bror Jakob, skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet til evig tid.

Stå ikke på veiskjellet for å utrydde dem av mitt folk som har sluppet unna, og overgi ikke dets flyktninger til fienden på trengselens dag.

For nær er Herrens dag over alle folkene; som du har gjort, skal det gjøres med deg, dine gjerninger skal falle tilbake på ditt eget hode.

Men på Sions berg skal det være en flokk av unnslupne, og det skal være hellig; og Jakobs hus skal ta sine eiendommer i eie.

Og Jakobs hus skal bli til en ild, og Josefs hus en lue, og Esaus hus skal bli til halm, og de skal sette ild på det og fortære det, og det skal ikke bli noen tilbake av Esaus hus, for Herren har talt.

Og frelsere skal dra opp på Sions berg og dømme Esaus berg, og riket skal høre Herren til.

Vær derfor ikke overmodig, men frykt; for alt kjød kommer til sitt Ba’al Perasim.