326. Han som taler fra himmelen, utdanner prester

Var han nå på jorden, da var han ikke engang prest. Hebr. 8, 4. Jesu legeme måtte ofres, han måtte taes bort fra jorden, før han kunne bli prest. Prestene på jorden er blitt prester uten ed, men Jesus Kristus er blitt prest ved ed. Herren svor, og han skal ikke angre det: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis. Hebr. 7, 21.

Dette gjelder vår yppersteprest Jesus Kristus, han som taler fra himmelen. Men også vi er prester i den grad vi taler fra himmelen. Den jordiske røst er ikke noen presterøst. Heller ikke blir den jordiske røst befestet med ed. Men den himmelske røst har brakt sitt offer, Kristi legeme: Ånd, vann og blod, derfor blir den befestet med ed.

Det vi trenger i dag er åndens tale fra himmelen. Det gir vekkelse og fremgang i det indre liv. De jordiske prester er ikke engang prester, da måtte de frembære åndelige ofre og stå i forbindelse med ham som taler fra himmelen.

Jesus Kristus har et uforgjengelig prestedømme, fordi han blir til evig tid. Derfor kan han også fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem.

Alle profetene måtte høre ham som talte fra himmelen. Det var troens ord. Og ved denne tro seiret de over verden. Å høre kloke mennesker her på jorden, fører ikke frem og opp over jorden. Derfor må vi aldri unndra oss han som taler fra himmelen. Tenk bare på Abraham, Moses, Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og alle profetene som ved tro seiret over kongeriker, håndhevede rettferdighet, fikk løfter oppfylt, stoppet gapet på løver o.s.v.

Nå lever vi, og vi har vår tid, da det skal arbeides. Har du hørt ham som taler fra himmelen, da frykt ikke gapet på løver. Du skal ved denne røst få fienders hærer til å vike. Det jordiske presteskap, som ikke er noe presteskap annet enn i innbilningen, skal måtte vike for det presteskap du får der ovenfra. Eder som tror, hører æren til. For I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys.

Andre prester og annet presteskap eksisterer ikke. De er udugelige uten dette himmelske lys og kall, selv om de er utdannet til prester.

Derfor må vi som ved Guds nåde er ført over fra mørket til hans underfulle lys, befeste vårt kall og vårt presteembete, så vi får mørket til å vike for Guds underfulle lys.