309. Hjertets billedkammer

Har du sett, menneskesønn, hva de eldste i Israels folk gjør i mørket, hver i sine billedkammer? For de sier: Herren ser oss ikke. Esekiel 8, 12.

Vi mennesker kan se fromme ut i det ytre. Men hvordan er vel det indre? Han som renser det ytre, mon han ikke også kan rense det indre?

Og jeg gikk inn og så, og se, der var alle slags bilder av vederstyggelige kryp og firføtte dyr og alle Israels folks motbydelige avguder, inngravd på veggene rundt omkring. V. 10.

Skal vi anvende dette på vår tids kristne av alle slag, så skal vi finne akkurat det samme. Vederstyggelige ting er inngravd på veggene, på hjertets vegger. Men profeten måtte først se på det bilde som vakte Guds nidkjærhet. Uten det hadde han aldri kunnet bryte igjennom veggen. V. 8. Ilden fra Herren skal rense oss vedholdende og lenge før vi blir befridd fra de inngravde bilder i hjertekamrene. For alt kjød har fordervet sin vei.

Mellom forhallen og alteret sto fem og tyve menn som vendte ryggen mot Herrens tempel og ansiktet mot øst, og de bøyde seg mot øst for solen. V. 16.

Hvem elsker vel Guds vei så høyt at han alltid har sitt åsyn vendt mot Herrens tempel, så han alltid skuer inn i Herrens åsyn og blir forvandlet etter Sønnens bilde fra herlighet til herlighet? Mon man ikke for «et fett kall» skyld vender ryggen mot Herrens tempel og bøyer seg dypt for solen i øst (naturlige fordeler)? Bildene som er så dypt inngravd på hjertets kjødvegger, minner alltid om naturlige fordeler, og dette vekker havesyke, som er avgudsdyrkelse. Disse vederstyggelige bilder vekker syndige lyster og syndig nidkjærhet, som fører til hor, æresyke, avind, misunnelse og hovmod. Mens Guds nidkjærhet fører til utkastelse av alle disse bilder, som også kan kalles for: Synden i kjødets bilder.

Derfor er det nødvendig å korsfeste det gamle menneske med alle dets lyster. Først da vil syndelegemet med hele sitt billedgalleri bli gjort til intet, så vi ikke tjener synden. Apostelen Paulus tok alle tanker til fange under Kristi lydighet. Når tankene ville kretse om avgudsbildene på veggene, da tok han øyeblikkelig med troens makt og førte disse hen for Jesu åsyn og bilde. Det må også vi gjøre; for det er helliggjørelsens vei. En syndig handling vekkes først inne i hjertet, før den blir utført. Men nå skal vi oppta kampen mot det syndige tankeliv, før det kommer til åpenbar synd. Dette er å fordømme synden i kjødet. Rom. 8, 3. Slik gjorde Jesus Kristus når han led under fristelsen, og ofret seg selv i kraft av en evig ånd. Dette er den nye og levende vei i Jesu blod inn gjennom forhenget, hans kjød. Det er helligdommens vei — bort fra hjertekammerets billedgalleri. En vei til liv og fred. Åndens sans vei.