305. Vakttårnet, vinpersen og vingårdsmennene

Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård, og han satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse i den og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands. Matt. 21, 33.

Her ser vi Guds måte å bygge sin vingård på. Vingården var Israels hus. Omkring dette folk satte han et gjerde av hellige lover og bestemmelser som vern mot de lovløse hedninger. Innenfor denne mur skulle haven dyrkes og bære frukt for sin husbond.

Så gravde han en vinperse i den. I denne perse skulle frukten knuses og lages om til vin som kunne lagres i flere år, så det omsider kunne bli megen gammel, klaret vin.

Dernest bygget han et tårn i haven. Herfra kunne man ha utsikt over hele haven og se til dens røkt og trivsel. Da alt var i orden, leide han den bort til vingårdsmenn og drog utenlands.

Da det led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til vingårdsmennene for å ta imot den frukt som han skulle ha. Og vingårdsmennene tok hans tjenere: en slo de, en drepte de, en steinet de.

Atter sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde likeså med dem.

Men til sist sendte han sin sønn til dem og sa: De vil unnse seg for min sønn.

Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham i hjel, så vi kan få hans arv! Og de tok ham og kastet ham ut av vingården og slo ham i hjel.

Slik gjorde det gamle pakts folk. De steinet Herrens tjenere som ble sendt for å se etter frukt. Og da Sønnen kom, slo de ham i hjel.

Her ser vi sinnelaget hos mennesket. Mon det er blitt bedre i den nye pakt? Sønnen ble av den gamle pakts folk kastet ut av vingården. I den nye pakt har man visstnok hans navn inne i vingården på en stor gravstøtte; men hans person er kastet utenfor. Derfor heter det: La oss da gå til ham utenfor leiren, bærende hans vanære. Hebr. 13, 13.

Også i dag sender husbonden sine tjenere inn i vingården for å spørre vingårdsmennene etter frukt: kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet. Men åndelig talt gjør vingårdsmennene nå som før: en slår de, en annen steiner de og en tredje slår de i hjel. Hva vil dette si? Jo, de baktaler Herrens tjenere, beskylder dem for å ha vrangledere, for trelldom o.s.v., og så kaster de dem utenfor deres sekt, deres menighet. Og dette gjør de for at Herrens ord skal gå i oppfyllelse: De skal utstøte eder av synagogene; ja, det kommer en tid da hver den som slår eder i hjel, skal tro han gjør Gud en dyrkelse. Joh. 16, 2.

Over alt hvor man ikke har korsfestet kjødet med dets lyster og begjær, vil det gjøre seg gjeldende akkurat som hos vingårdsmennene i den gamle pakt.

Vinpersen får man ikke bruk for, derfor hører du heller aldri tale om den. Gammel, klaret vin eksisterer ikke. Men inne i vingården er vingårdsmennene i travel virksomhet med døde gjerninger og pengetiggeri til alle mulige slags virksomheter. Jesus gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som kom til ham. Men i dag må man ha store, praktfulle villaer for å kunne be for de syke. De syke må komme til dem. Jesus underviste disiplene hvor som helst det traff seg; men i dag tigger man penger til store bygninger i de mest sentrale og kostbare strøk. Herved oppnår man å få lønnede stillinger. Det tigges til saken; men som oftest er selve saken dem selv.

Når da husbonden sender sine tjenere ut til vingårdsmennene for å spørre etter åndens frukter, så finner de det stikk motsatte, nemlig: Partier, idet vingården er blitt stykket opp i en masse partier som ligger i borgerkrig med hverandre, så verden umulig kan komme til å tro. Dernest finner de avind, vrede, stridigheter, misunnelse, urenhet og hor.

Det er altså med god grunn at de Herrens tjenere som spør etter åndens frukter, blir kastet utenfor. Det må ikke nevnes annet enn synd og nåde. For vingården er propp full av synd, og Kristus må ikke nevnes med annet navn enn «syndoffer» navnet. Det må ikke tales om at Jesus er «veien». Det blir straks en farlig og falsk lære. Man må ikke nevne et ord om at Jesus er «sannheten». For skulle sannheten sies, da ble det jo rent galt med alle de torner og tistler som gror i vingården. Heller ikke er Jesus livet, men kjødet lever og trives.

Tårnet i haven har man ikke bruk for. En våkende og bedende sjel i vakttårnet ville snart få et ord fra husbonden om at det var meget galt i haven. En slik sjel vil bli holdt for kritisk og dømmende. Ut av vingården med ham.

Jesus sier til dem: Har I aldri lest i skriftene: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt til hjørnestein. Av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øyne.

Også vår tids bygningsmenn bør undersøke om de ikke har forkastet hjørnesteinen, så de bygger på sand. Ille skal det gå disse illgjerningsmenn.

Derfor sier Jesus: Guds rike skal fratas eder og gis et folk som bærer dets frukter. Matt. 21, 43.

Og da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at han talte om dem.