293. Guddommelig helbredelse

Troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp. Jak. 5, 15.

Her står det med rene ord at troens bønn skal hjelpe den syke. Her er all vantro og tvil utelukket. Som oftest tror vi på sykdommen, at den skal tjene til vår frelse og helliggjørelse. Men her må vi tenke nøyere. På grunn av synden kom sykdom og død inn i verden. Sykdom og død er altså ikke av guddommelig opprinnelse, men det har sine røtter i synden. Nå er Jesus kommet for å avskaffe synden ved sitt offer, og blir synden avskaffet, da blir også dens følger avskaffet. I stedet for død har Jesus Kristus tilveiebrakt liv og fred — et evig liv. Legemet er den Hellige Ånds tempel, og er legemet sykt, da blir man lammet også til Åndens tjeneste.

Jakob skjelner mellom lidelse og sykdom. Lider noen iblant eder ondt, han be. Denne lidelse er vrange forhold i livet, noe som man må kjempe seg igjennom og beseire. Disse lidelser tjener til vår helliggjørelse. Annerledes er det derimot med sykdom. Når sykdommens årsak ligger klart oppe i dagen, og vi finner at vi selv har skyld i det, og vi da dømmer oss selv, så har sykdommen mistet sin makt over oss.

Se 1. Kor. 11, 30 og 31. Derfor er det mange skrøpelige og syke iblant eder, og mange sovner inn. Dersom vi dømte oss selv, ble vi ikke dømt. Men når vi dømmes, da refses vi av Herren, for at vi ikke skal dømmes sammen med verden.

Gud refser med sykdom på alle helliggjørelsens stadier. Derfor, når du ennå ikke har fått noen refselse i denne form, da tro ikke om deg selv at du er mer gudfryktig enn han som er syk. Om en måned eller et år er det kanskje din tur. Du vil ennå ikke kunne tåle noen sykdom. Derfor hviler Guds nåde over deg. Men når tiden er inne, vil ditt hovmod, din ærgjerrighet, fråtseri, havesyke eller hva det nå er alt sammen, tydelig gi seg til kjenne i din sykdom. Og om ingen annen forstår det, så vil du selv skjønne det. Når vi da dømmer oss selv, mister sykdommen sin rot, og kan ikke bli stående. Den har da også gjort sin nytte.

Vi dømmes ved sykdom og refses av Herren fordi vi ikke gjør forskjell på Herrens legeme. Ordet «forskjell» skiller jo mellom to ting. Nå skilles det mellom Herrens legeme og vårt legeme. Herren holdt sitt legeme i tukt og age, derfor skal vi nå også holde vårt legeme i trelldom slik som han gjorde det. Hvis vi går over streken i bruken av mat og drikke, da innstiller vi ikke vårt legeme til likhet med Herrens legeme. Av den grunn kan sykdom komme, og vi må dømme oss selv.

Utallige ting kan frembringe sykdom. F.eks. havesyke. Man påtar seg mere arbeid enn kroppen tåler, og så blir man syk. Her er en masse slags sykdom og en mengde dom. Dersom vi dømte oss selv. Derfor er det godt å ha Guds lys og kunnskap. En kvinne f.eks. snører seg kraftig for å se nett og fin ut, og så får hun underlivssmerter og sykdom. Den direkte årsak er jo forfengelighet. Og dette kan man holde på med lenge etter at man er kommet til troen. Årsaken er mangel på lys og nedarvet forfengelighet. Slik kunne det nevnes utallige eksempler. Men la oss nå være snare til å dømme oss selv, desto før blir vi helbredet.

Det er jo en lett sak for Gud å helbrede oss. Verre er det derimot å få oss til å erkjenne vår synd. Det behøver slett ikke å være åpenbare kjødets gjerninger, det kan også være det indre skjulte menneskets synder som står imot det skjulte liv med Kristus i Gud.

Er noen iblant eder syk, han kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Jak. 5, 14.

Hvorfor nettopp kalle til seg menighetens eldste? Enhver kan jo be. Jo, det er sant nok, men Herren gjør alltid et dobbelt, ja tredobbelt arbeid. Han binder derved menigheten til de eldste. De som er sannhetens støtter og grunnvoll, får bedre tak i menigheten. Dernest vil menighetens eldste, de som prediker ordet, lettere kunne forklare hemmeligheten med helbredelse enn en hvilken som helst annen. Tilliten til de eldste og dermed til Kristus vil økes, når da Kristus helbreder dem ved de eldstes håndspåleggelse og bønn.

Og Jesus kalte de tolv sammen og ga dem makt og myndighet over alle de onde ånder og til å helbrede sykdommer. Luk. 9, 1.

Når Jesus nå hadde kalt de tolv sammen, så kan vi være forvisset om at han ga dem undervisning om, hvorledes de skulle helbrede. Med uvitenhet kommer vi ikke av flekken hverken her på jorden eller i himlenes rike.

Derfor må vi be og atter be. Ved bønn får vi lys og ved bønn får vi tilgivelse for synd og ved bønn får vi helbredelse. Men uten bønn får vi intet. I har ikke, fordi I ikke ber. Be og I skal få, lett og I skal finne.

Når helbredelsen kommer langsomt, da er det fordi erkjennelsen kommer langsomt. Slik er det jo med enhver tukt. Men Herren er ikke sen med sine løfter; men som oftest er vi sene, når det gjelder oppfyllelse av betingelsene.