279. Livsspiren

Jesus satt i en båt og lærte alt folket som sto på land. Og han sa til dem idet han lærte: Hør! Se. Markus 4, 2 og 3.

Alt i Guds rike dreier seg om “hør!” “Se!” “Våk!” “Be!” Vi er så tilbøyelige til å høre og se alt omkring oss, det som er på jorden. Og da er vi ikke døde. Oppstandelseslivet har jorden under sine føtter. For å kunne høre Åndens røst må vi ha lukkede ører for det jordiske, og for å kunne se med salvede øyne må vi lukke øynene for jordens herligheter. Den som mister livet, finner livet.

En såmann gikk ut for å så, og det skjedde da han sådde, da falt noe ved veien; og fuglene kom og åt det opp.

Såmannen sår Ordet. V. 14. Ordet er den himmelske sed som skulle få himlenes rike til å spire. Ordet er den overvinnende kraft. Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Men her i denne lignelse falt seden ved veien. Mennesket hører ordet og tar imot det; men Satan kommer straks og tar det bort fra dem. Vers 15. Han tar seden bort, d.v.s. han tar bort den spire som skulle knuse Slangens hode. Og det har han så lett for, når hjertet er hardt som landeveien. Likedan med dem som får ordet sådd på steingrunn. De tar mot ordet med glede, når de får høre det; men de har ikke rot i seg. Når forfølgelse for ordets skyld kommer, da faller de fra. Noe ble sådd blant torner. Men bekymringer og rikdommens forførelse kveler ordet, og det blir uten frukt.

Hvor varsom må man da ikke være for å verne om det ord som er sådd i våre hjerter. Tål hva som helst for ordets skyld. Hold budene for ordets skyld. Lid heller ondt enn å ta skade på din sjel. Seden fra himmelen er mindre enn alt annet frø. Men det er dog fra himmelen. Alt annet er fra jorden. Det som kommer fra himmelen, er større enn det som er av jorden, selv om det er lite som et sennepsfrø. Vern om dette lille frø. La det få ikle seg kjød som hos Mesteren selv. La ikke et hardt steingrunnhjerte vinne seier i ditt liv, så du er med på å la livet fra himmelen tørke ut. La ikke bekymringer og havesyke kvele din guddommelige livsspire.

Og dette er de som er sådd i den gode jord: De som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.

Hjertet hos disse er oppløyd. Livets trengsler har pløyd opp hjertet på kryss og tvers, så det er blitt en god grobunn for den himmelske sed. De har vernet om ordet i sitt hjerte. De har holdt budene og tålt verdens vanære. Rikdommens forførelse har ikke fått forderve dem, ei heller noen slags avgudsdyrkelse. Noen har våket over sitt liv og bærer 60 fold, og atter andre våker og ber og utøver troskap inntil 100 fold.

Derfor: Se og hør, våk og be, for djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke. Og det er guttebarnet som skal styre hedningene med jernspir, han vil oppsluke. Dette guttebarn, som er kristuslivet i deg, det er ham Satan vil til livs. Ta derfor ikke anstøt av alt og alle som går imot ordet, av alt som vil oppsluke ordet. Ordet er oppstandelseslivet. Det er som kvinnen i åpenbaringen ikledd rettferdighelens sol med månen under sine føtter. Åp. 12. Solen skinner for dagens barn, men månen for nattens barn. Ordet må holdes slik at det etterleves, om vi skal få månen under våre føtter. Månens lys kan lignes med lovlyset. Men sollyset er som det åpenbarede lys som kommer til syne når man har vært tro mot månelyset. For loven er vår tuktemester til Kristus.

Derfor gjelder kun troskap og atter troskap. Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din Herres glede, sier Jesus.