26. Kampprisen og engledyrkelsen

La ingen frarøve eder kampprisen om noen prøver på det ved ydmykhet og engledyrkelse, idet han gir seg av med syner, blir oppblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn og ikke holder fast ved hodet, hvorfra hele legemet hjulpet og sammenføyet ved sine ledemot og bånd, vokser Guds vekst. Kol. 2, 18 og 19.

Der er en kamppris å miste, ikke fordi man kjemper, men fordi man lar være å kjempe. Man frarøves kampprisen fordi man lar seg dåre av falsk ydmykhet og engledyrkelse, en av satans kampmetoder mest benyttet blant Guds folk.

Når noen kommer, fremstiller seg som ydmyk, beundrer og smigrer ens person, da skal det en særskilt Guds nåde, lys og årvåkenhet til, om man skal kunne gripe til sverdet mot samme person. Det mest alminnelige og letteste er å høre på smigeren og la seg dåre. Man lar seg dyrke som en Herrens engel, som den, der har fått noe av Gud å forvalte, og finner behag i at noen opptrer ydmykt; det smigrer og tiltaler menneskets naturlige følelser.

Er vi tro mot Gud og gir ham æren, vil vi avvise all engledyrkelse og all ydmykhet, som er beregnet på å tekkes oss selv. Vi vil oppta kampen mot vedkommende person og si ham rent ut hva vi mener. På denne måte beholder man kampprisen og Gud får æren.

Engledyrkelsen trives utmerket i våre dager, da man har valgt seg lærere (engler) i hopetall ettersom ørene klør, uten å spørre om vedkommende er ansatt av Gud. Man beundrer personer for fordelers skyld. Kvinnene beundrer den unge predikant og slutter seg i tette skarer om hans predikestol for å høre ham, se ham og få gode råd for mangler og trøst av ham. Religionen er midlet, men målet er — som oftest ubevisst — å vinne predikanten. Derfor ser man også, at når predikanten er vekk er også hans beundrere borte fra møtene. Det hele var kun engledyrkelse. Den naturlige attrå kvinnen har til mannen, 1. Mos. 3, 16, og som man før la bånd på, lar man, så snart man kommer under religiøs innflytelse få råde fritt, da man der tror seg vel bevart fra satans makt. Denne slapphet og uårvåkenhet benytter djevelen, som er mer trenet i krigsførsel enn de unge, der har mange lyster å pleie og mange interesser å ivareta.

Lar den unge predikant seg beseire blir han udugelig som ordets forkynner; men griper han sverdet og hugger ubarmhjertig løs på alt dette religiøse kjød, vil den oppriktige glede seg og Gud gi ham seier.

Satan — mørkets fyrste — vet å benytte sin makt og sine midler hvor mennesket mangler Guds kunnskap. Han følger mennesket i mørket og angriper, hvor man ikke har lys. Kun kan vi ved sterk årvåkenhet og bønn beseire engledyrkelsen og beholde kampprisen.