272. Guds vingård

Jeg vil synge om min elskede, synge min venns sang om hans vingård. Min venn hadde en vingård på en fruktbar haug. Og han gravde den om og renset den for sten og plantet edle vintrær i den og bygget et tårn i dens midte og hugg også ut en perse i den; og han ventet at den skulle bære gode druer; men den bar ville. Es. 5, 1 og 2.

Når Gud planter en vingård, da bygger han et tårn i dens midte. Fra tårnet kan man se ut over hele haven. Så anbringer han profeten (Ordets forkynner) i tårnet, og ham blir det gitt å påtale det som bør rettes i hans vingård. Fra tårnet ser man lys i Guds lys. Derfra utstrømmer lærdom, formaning, tukt og oppmuntring til hele haven. Herfra blir det gjødslet og vannet; men Gud gir veksten. Hver have som ikke har dette tårn i sin midte, er ikke noen Guds have.

Det ble også hugget ut en perse i den. I denne skulle alle gode druer krystes og knuses, så saften rant ut i form av vin. Det var kun de gode druer som skulle i vinpersen. Sådan er det også med Åndens frukter; de skal knuses i vinpersen. Vi får ikke nyte dem her; men på den annen side får vi det igjen som ny vin i vår Faders rike. Derfor vil vi på hin dag være uvitende om våre frukter, idet vi i sannhet må si: Når så vi deg naken og kledde deg, i fengsel og besøkte deg, hungrig og ga deg å ete o.s.v.? Disse gode frukter er knust i vinpersen, så man visste ikke om å ha gjort noe godt. Men de ville druer var ikke knust. De hadde besøkt Jesus i fengslet og på sykehuset, tatt seg av ham når han var naken o.s.v. Men Jesus svarte dem: Vik fra meg I som gjorde urett. De hadde alt fått sin lønn. De hadde ikke båret frukt for Gud, men for seg selv. Og heri lå uretten. De får ikke smake den nye vin i Gud Faders rike, fordi de ikke på jorden hadde båret god frukt til vinpersen.

Så vil jeg nå la eder vite hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil ta bort dens gjerde, så den blir avgnaget; jeg vil rive ned dens mur, så den blir nedtrådt. Og jeg vil la den ligge øde; den skal ikke skjæres og ikke hakkes, så den skyter opp i torn og tistel, og skyene vil jeg by at de ikke skal la regn falle på den. V. 6.

Når Ordet synes oss hardt, da skal våre gode frukter i vinpersen. Det er beviset på at vi bærer gode frukter, når disse blir tatt fra oss og brakt i persen. Likeså når Guds Ord forkynnes med kraft fra tårnet i havens midte.

Men når haven bærer ville frukter, da blir gjerdet tatt bort. De små rever får adgang til haven. Ondskapen trenger inn og gnager og tærer alle vegne. Gud river også muren ned, så ville dyr og onde mennesker tråkker ned det hele. Så har man ikke lenger bruk hverken for tårn eller vinperse. Haven er ikke mere. For Herren Hærskarenes Guds vingård er Israels hus, og Judas menn hans kjæreste plantning. Og han ventet rett, men se, der er blodsutgytelse, han ventet rettferdighet, men se, der er skrik V. 7.