258. Virkelig fri

Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri. Joh. 8, 36. Skal vi bli virkelig fri, då må vi løses fra alle jordiske bånd; for det heter: Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor. Gal. 4, 26.

I verden skal vi ha trengsler, derfor kan det ikke bli tale om frihet for kjødet. Men ved å lide seg gjennom kjødet ble vi virkelig fri i ånden. Det er tusenvis av bånd som vil binde oss til verden, og vår natur er jo innstilt på å leve i verden, derfor skal det guddommelige krefter til for å gjøre oss virkelig fri. Når det står at Jerusalem der oppe er fritt, og at det er vår mor, da forstår vi at Jerusalem der oppe er mor av den nye skapning, av den guddommelige natur. Derfor skal vi klynge oss om vår nye mor og søke det som tilhører her oventil, da begynner frihetens lov å virke frigjørende. Det er en langvarig prosess å gjennomgå for å bli virkelig fri, og det må fra vår side utvises god vilje og tålmodighet. Da kan det kanskje lykkes for Sønnen å få gjort oss virkelig fri.

Nå er det en tid etter at man har fått Ånden som man føler seg virkelig fri; men det er kun i følelseslivet. Så snart Ånden begynner å veilede oss til sannheten, da får vi føle og erfare at vi har meget å løses fra. For kun gjennom død blir vi virkelig fri. Frihet og synd kan aldri forenes. Så snart man synder, er man syndens trell, og samvittigheten er bundet. Fri fra synden blir man først ved å stå synden imot, korsfeste kjødet med dets lyster og begjær. Men det går ikke uten gjennom lidelser; for mennesket vil heller synde (nyte) enn å lide. Derfor ble vår saliggjørelses fyrste, vår Herre Jesus Kristus, fullendt gjennom lidelser. Også vi når vår fullendelse gjennom lidelser, ved å holde budet og leve og vandre etter det.

All frihet utenom lidelsesveien og korsveien er intet annet enn falsk frihet; men til en sådan frihet er vi ikke kalt. Vi er kalt til frihet; men denne frihet må ikke benyttes som leilighet for kjødet. For kjødet vil også gjerne være fri. Men frihet for kjødet er det samme som å slippe Satan løs. Altså er Satan løs i samme forhold som kjødet er fritt. Men vi lengter ikke etter at Satan skal få frihet, tvert om lenges vi etter at han skal bli bundet. Men Kristus er fri gjennom å holde sitt kjød bundet, og til hans frihet er vi kalt, og til denne frihet går vi inn skritt for skritt, ved tro.