235. Hjelp til selvhjelp

Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har opphøyet en yngling av folket. Salme 89, 20.

Jesus var en helt, som turde gå en vei stikk motsatt all folkemening og alle de lærdes lærebegreper. Hos ham er det nedlagt hjelp, dersom du er i den tilstand, at du trenger hjelp. Jesu heltegjerning bestod deri, at han trodde Guds tale i sitt indre og handlet ut derfra, enten det så smakte for hans kjød eller ikke. Hjelp i samme retning og til samme liv er nedlagt i ham, hjelp til selvovervinnelse og hjelp til å overvinne den onde.

Et legeme laget du for meg. Hebr. 10, 5. I dette er hjelpen nedlagt. Ved ofringen av Kristi legeme er vi helliget for å bli hellige. Hebr. 10, 10. Ved dette legeme er vi løst fra loven, Rom. 7, 4. Ved dette legeme er vi gitt kraft, så vi kan anse oss som døde fra synden, Rom. 6, 11. Og i dette legeme er vi forlikt i hans kjøds legeme ved døden, Kol. 1, 22.

Vi er altså døpt med en ånd til å være ett legeme. I dette legeme er all hjelp nedlagt. For dette legeme hører Herren til, og han ga sitt kjød for verdens liv. Dette kjød er sannelig mat, og blodet fra dette legeme er sannelig drikke. Vi har altså intet gode utenfor ham, men alt finner vi innenfor legemet, hvor all guddoms fylde har tatt legemlig bo. De utenfor skal Gud dømme, d.v.s. utenfor legemet; men legemet er menigheten, og legemet hører Herren til. Derfor er all synd som et menneske kan gjøre, utenfor legemet, 1. Kor. 6, 18; for legemet er et tempel for den Hellige Ånd.

Nå vet vi da, hvor hjelpen er nedlagt, så vi behøver ikke å løpe langt etter den. Dårens hjerte er ved verdens ende, men der er ikke hjelpen nedlagt. Ransak innover etter hjelpen. Erkjenn lysets dommer over eget legeme, og dommen vender om til rettferdighet. Synden er fordømt i kjødet, Rom. 8, 3. I hans kjøds legeme finner vi forlikelsen ved hans død. Derfor må vi dømme oss selv for ikke å bli fordømt sammen med verden. All dom går innover; for det er nå tiden, da dommen skal begynne med Guds hus, 1. Pet. 4, 17. 1. Kor. 11, 31. Fordi dommen går innover i mennesket selv, så er også dette den nye og levende vei, vi skal vandre på, den vei hvorpå også dommeren, som står for døren, måtte vandre.

Det eksisterer altså ikke noen hjelp utenfor legemet. Men alt det som sees er skapt ved Kristus og til ham, til avbenyttelse for ham. Derfor vil også alle goder komme til oss og tilfalle oss ved dette legeme, d.v.s. når vi først og fremst søker Guds rike og hans rettferdighet. Den som søker utover etter rikdom og ære, han mister sitt liv; men den som slipper alt for Jesu skyld, han vinner alt det som er skapt ved ham og til ham. Derfor heter det også: Gi, så skal det gis eder! Gå bort fra, så skal det komme til eder! Slipp, så skal I få!

Det var da bakvendt, vil noen si. Nei, det er ikke bakvendt, men mennesket er av naturen bakvendt. Derfor må Gud sette opp ned på tingene for å få alt i rette skikk.

Sørg derfor ikke om du må miste, slippe og gi: for du får et godt og knuget mål etter det mål i sannhet og rettferd, som Gud har tilmålt alle de som befinner seg i legemet — og som stoler helt på ham.

På dette kan vi skjønne at hjelpen kommer fra Gud, at den kommer fra langt andre kanter enn vi kunne tenke oss.

Sørg, derfor ikke over hva du skal ete og drikke, men sørg for å forbli i ham, hvor hjelpen ligger, og hvor den er nedlagt, så vil alle gode gaver tilflyte deg ved ham, hvor til alt er skapt. Og du vil få erfare, at Gud i de kommende tider vil utøse sin rikdom av godhet mot deg i Jesus Kristus.