231. Rettferdighet

Rettferdiggjort ved tro. Straks før sin utgang av verden ber Jesus til sin «rettferdige Fader». Joh. 17, 25. Verden har ikke kjent deg; men jeg har kjent deg. Verden kjenner altså ikke Gud som en rettferdig Fader. Den kjenner overhodet ikke noe til rettferdighet; for der finnes ikke en rettferdig, enn ikke en. Rom. 3, 10. Rettferdighet er derfor en himmelsk gave og kommer ned til oss her ovenfra. Den kom med ham som kunne si: «Rettferdige Fader», og om hvem denne rettferdige Fader sa: «Dette er min Sønn, den elskelige, hør ham». Han var «Rettferdighetens Elskelige Sønn.»

Men nå er Guds rettferdighet åpenbart uten loven ved troen på Jesus Kristus. Rom. 3, 21 og 22. Denne åpenbarelse skjer derved at Kristus tar bo ved troen i våre hjerter. Ef. 3, 17. Loven kunne fordømme mennesket; for det er skrevet: «Forbannet er hver den som ikke blir ved i alle lovens bud, så han gjør dem». Men nu, ved tro, kan vi bli gjort levende — uten loven, Gal. 3, 21; for den siste Adam er blitt til en levendegjørende Ånd. 1. Kor. 15, 45.

Det å bli gjort levende er å komme på oppstandelsens grunn, og å være oppreist er det samme som å være rettferdiggjort; for det er skrevet: Han ble gitt for våre overtredelser og «oppreist til vår rettferdiggjørelse» Rom. 4, 25. Men ikke Kristus alene er oppreist: Vi er oppreist med ham. Kol. 3, 1.

Rettferdigheten hersker. Rettferdigheten hersker «foran korset» ved lov, «på korset» ved nåde og rettferdighet, «bak korset» ved seg selv i sin frigjorte herlighet — uhemmet av alt. «På korset» går rettferdigheten til kamp mot syndelegemet, inntil dette blir ganske tilintetgjort. Under denne troens gode strid må rettferdigheten ha vår vilje med seg. Rettferdighetens triumf over Satan og synden kommer tilsyne i et lidende menneske som står synden og Satan imot inntil blodet. Rettferdighetens triumf over døden er dens gjenforening med sjelen i paktens blod, Hebr. 13, 20, på oppstandelsens grunn.

For oss mennesker med synd i kjød ville det være den blodige død og undergang om rettferdigheten straks ble gjennomført på oss. Den må derfor herske over oss ved nåde, Rom. 5, 21, for omsider og nå sitt mål: Ikke å bli forgjeves, men lykkelig få oss likedannet med Kristus i hans død, så lenge vi selv hungrer og tørster etter rettferdighet. Herren er rettferdig på alle sine veier og miskunnelig i alle sine gjerninger. Salme 145, 17.

Rettferdighet må være paret med kjærlighet og langmodighet, siden den bier på den som vil la seg frelse, og venter med utøvelsen av sine dommer over de ugudelige. 1. Pet. 3, 20. Grunnet Kristi død for alle, åpenbarer rettferdigheten seg i alle menneskers samvittighet. Ut herfra kan det gis gode lover og oppstå rettferdige dommere i verden, og hvert menneske kan av seg selv finne ut hva rett er.

Rettferdighetens mål er å sette alt i rette skikk etter sin egen bedømmelse. Og da den overgår all annen bedømmelse, står den ene tilbake, etter at alt og alle er blottet og beseiret av dens dommer. Rettferdigheten er altså kronet, og den kroner hver den som underlegger seg dens lover. 2. Tim. 4, 8. Åp. 2, 10.

Herre, Israels Gud! Du er rettferdig. Esr. 9, 15. Du oppfylte dine ord; for du er rettferdig. Neh. 9, 8. Herren elsker de rettferdige. Salme 146, 8. Rettferdiges bolig velsigner han. Ord. 3, 33. Rettferdiges sti er lik et strålende lys, som blir klarere og klarere inntil høylys dag. Rettferdiges forventning er glede. Ord. 10, 28. Den rettferdige skal ikke rokkes evinnelig. Ord. 10, 30.

Salig derfor hver den om hvem det i sannhet kan sies: Det er en rettferdig mann; det er en rettferdig kvinne.