202. Hvem vil stille seg i gapet?

Og jeg søkte blant dem efter en mann, som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, for at jeg ikke skulle ødelegge det, men jeg fant ingen. Esek. 22, 30.

I alle dager når frafallet var stort, søkte Gud etter en mann som kunne stille seg i gapet. Når profeter, prester, hyrder og fyrster vente seg hver til sin egen vinning, da ble sannhet og rett latt i stikken. Hvem var da rede til å stå i gapet, så ødeleggeren ikke fikk herje folket? Men legg merke til, at den mann som skulle stille seg i gapet måtte først mure opp en mur. Han måtte bygge opp en mur av sannhet og rett i sitt eget liv, før han kunne stille seg i gapet for andre. Hva er så «gapet?» Jo, det er det sluk, den port eller den åpning hvor igjennom Satan uhindret sender sine ødeleggende åndsmakter for å herje Guds forsamlinger. Det er den port hvor igjennom enhver uhindret og uten minste motsigelse kan få søke sitt eget. Den som vil stille seg i dette gap, han får både prest, profet, hyrde og folk mot seg. Abraham stilte seg i gapet, så Lot ble spart. Josef sto i gapet for sine brødre for å holde et helt folk i live. Moses sto i gapet for Israel mot Farao og hele Egypten. Josva og Kaleb sto i gapet for Israel og ble de eneste to, der kom inn i landet av sin slekt. David sto i gapet mot Goliat, som spottet Herrens slagordener. Jeremias sto i gapet da Israel ble bortført til Babel. Daniel sto i gapet, da han tre ganger om dagen åpnet sine vinduer mot Jerusalem og ba til Jehova — tross kongens forbud. Johannes døperen sto i gapet mot sin tids ormeyngel, som kom til ham for å bli frelst fra den kommende vrede. Jesus sto i gapet for en hel verden, som kan bli frelst ved ham — om de dog bare ville. Siden de dager har Gud i frafallstider lett etter en mann som kunne stille seg i gapet, og han har gjennom middelalderen og den nyere tid funnet både menn og kvinner som har vært villige.

Alle disse er blitt spottet av sine samtidige, og aller verst av sin samtids religiøse. Alle har de først måttet bygge opp en mur, og mot denne mur har man så rettet sitt sværeste skyts og sine kraftigste dommer og beskyldninger.

Prestene gjør som regel ikke forskjell på hellig og vanhellig, de lærer ikke folket å gjøre forskjell på urent og rent, de sover i sin polstrede seng og hever sin lønn. Folket drives som dyr av onde åndsmakter etter verdens løp og prestene driver samme vei. Vi lever som i Noah dager, det gis til ekte og det tas til ekte, man skiller seg og gifter seg fort vekk. Og dette blir tillatt, så ekteskapene rystes og barna lider. Ondskapen er stor på jorden. Hvem vil stille seg i gapet mot dette omseggripende onde? Visstnok kommer der nå og da en protestartikkel, men den kraft som kjennetegner en mann stående i gapet fattes. Sporten er drevet ut i avgudsdyrkelse, så i Amerika dør årlig ca. 7000 unge menn som følge av lemlestelser etter sporten. Skulle noen rope litt høyere enn sedvanlig på et møte under vekkelser, da er avisene påferde og skal ha det hele inn i sunnere spor. Men aldri har jeg sett de vil ha fjernet denne ugudelighet, som krever både kropp og sjel. Vi har i hopetall av prester for folket, men hvem tør stå i gapet? Hvem har sin egen trosmur i orden? Alle tier, de er som stumme hunder som ikke kan gjø.

Når det gjelder Guds forsamlinger, da er ikke vandring i Guds lys gjenstand og grunnvoll for samfunn. Medlemsantallet og inntektene er det fornemste. Det er dette som gjør kallet «fett». Sann gudsfrykt er nærmest et hinder i dette religiøse forretningsliv, hvor det er best at medlemmene er mest mulig blinde for alt som foregår. Hvem tør her stille seg i gapet? Mon ikke en sådan enn i dag ville bli utstøtt med overveldende flertall? Den kraft og saft menighetene skulle ha i Kristus Jesus ligger nå i finansene og det hyggelige og kameratslige samvær. Ve den som ved sann gudsfrykt forstyrrer dette gode forhold. Aftenunderholdninger med religiøst skinn, hvor selv ugudelige mennesker blir invitert for å avgi sitt nummer, er god næring for vår tids kjødelige kristne. Korsets ord ville virke som en bombe fra himmelen i all denne hygge, og man ville visselig hyle i kor: Ut med denne fredsforstyrrer, ut med Jesus Kristus, ut med apostlene! Ja slik blir det, selv om man ikke mente det sådan. Hvem har da adgang? Jo, alle de som sier fred, fred, alle falske apostler, hyrder og lærere. Alle smigrere selv om de er ugudelige i det åpenbare. For slike har man fest og hygge. Hvem vil stille seg i gapet i denne nedrevne mur? Man skulle tro at han (Jesus Kristus) som kan gjøre en hel evighet rik på herlighet ikke makter å underholde en kort aftenstund. Hvem har skylden, Jesus eller de som skulle være hans tjenere? Eller er det så at vår tids kristendom er bortført til Babel, siden det ikke finnes legedom for den.

En Herre, en tro, en dåp, en Gud alles fader. En mening, ett legeme, ett samfunn. Hvor finner man det? På korset! På korset!

På korset med aftenunderholdninger, mange meninger, med hyggen og finansene. Først da kan vi hellige Kristus som Herre i våre hjerter, så det blir en tro og ett håp. Gud har ikke kalt noen til å forrette prestetjeneste for det gamle menneske Rom. 6, 6. Det skal ikke underholdes og stimuleres, det skal korsfestes med Kristus, så de herligheter Jesus Kristus har på lager kan bli skjenket oss i Ånden, og ikke som man nå tenker og strever med å få det til å bli en herlighet for kjødet. For vi dømmer dette at er en død for alle, da er de alle døde. Men de døde trenger ikke underholdning, men liv. Det trengte Lasarus, og vår tids døde er vel ikke bedre enn han ...?

Men man vet jo så meget, og derfor må man vel ha rett? Salomo ba ikke om vitenskap, men om visdom til å styre hans store folk. Vitenskap kan kjøpes for penger og vitenskapsmenn lar seg leie for en lønn, men visdom fåes ikke for gull. Jakob henviser de som fattes visdom til Gud, som gjerne gir uten å bebreide. De tre fra Østerland som fulgte stjernen og fant Jesus, de var alle vismenn. De var menn som kunne motta åpenbarelser fra Gud. Det var som vismenn de fant frem og ikke som astronomer og vitenskapsmenn.

Der er mange huller i muren. Hvem vil stille seg i en av åpningene og bli en murbrudds tilmurer? Hvem er dyktig til å bruke både sverd og murskje? La oss lære av Nehemias, 4, 21. Det er ikke så vanskelig i oppstandelseskraften; for i denne kraft er allerede det gamle menneske beseiret.