173. Hvem er du gift med?

«Den gifte kvinne er jo ved loven bundet til sin mann så lenge han lever, men dersom mannen dør, er hun løst fra loven om mannen.» Rom. 7, 2.

Nå er spørsmålet: Hvem er du gift med? Så lenge du lever ved dine egne gjerninger er du lovens hustru. Alle tror seg naturligvis å være frigjort. De har ikke anelse om at de er treller under loven. En mann blir frelst — syndebyrden har tynget ham lenge. Han leser i Skriften hva som kreves av den som er frelst. Er han slapp og slår seg til ro i et eller annet kirkesamfunn, så forblir han en trellkvinnens sønn alle sine levedager — uten å vite om det. Han lærer aldri å kjenne loven til bunns selv om han er gift med den. Annerledes er det med den urolige og søkende sjel. Han gir seg ikke før han har funnet hvile. Han treller også, men han treller grundig. Han gir seg ikke, han vil oppfylle loven og han vil vandre i renhet og med en god samvittighet for han vet hva det vil si å leve i synden og være slave av den. Jo mer han strever desto mer forlanges det av ham. Det ser mørkt ut. Han griper fatt på ny men alltid kommer han til kort. Alt dette kommer av at han fremdeles er i kjødet og ennå ikke har fått lys over at det i hans kjød ikke bor noe godt.

Han kan en hel del skriftsteder om at hans kjød er fordervet, men så lenge han ikke har opplevd en frigjørelse fra kjødet, så lever han i det likeså naturlig som fisken i vannet. Han er gift med loven tross all kunnskap om frigjørelse. Den som gjør forskjell på folk, er ikke gift med Kristus men med loven. Den som lyver er gift med loven som sier: Du skal ikke lyve. Den som låner av sin neste og ikke betaler tilbake elsker seg selv høyere enn sin neste. Han er gift med loven som sier: Du skal elske din neste som deg selv. Den som gjør en masse gode gjerninger men ikke makter å holde det skjult for mennesker, men lar det komme frem ved passende anledninger, han har ikke gjort sine gjerninger for Kristus. Hadde han gjort det da hadde han ikke fått ære eller søkt ære hos mennesker. Men nå får han ære fordi han lar det komme frem, og han kommer da inn under disse ord av Kristus: Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre? Men troen har ingenting med loven å gjøre. Den som ikke kan tro holder fortsatt på med loven. Han er gift med den. Han tjener ikke i åndens nye vesen, men i bokstavens gamle vesen.

Når Guds Ord tales og folket hører på det, da kan de samme ord være bokstaver for noen og til ånd og liv for andre. Det kommer an på i hvilken stilling til Kristus den enkelte befinner seg.

Når noen ved loven er død fra loven og har ektet en annen mann — Kristus — da er hun en horkvinne, likesom galaterne, om hun igjen holder seg til loven. Mannen — Kristus — lever, og så lenge mannen lever skal man ikke ekte en annen. Det er å drive hor. Etter som nå mannen — Kristus — ikke kan dø så vil heller ikke hans hustru dø. Hvis så kunne skje, ville livet ikke være evig. Men nå er livet evig både for mannen — Kristus — og for hans brud. «Det er det evige liv å kjenne deg og den du utsendte Jesus Kristus.» Joh. 17, 3.