163. Hvorfor vi bør beholde julehøytiden

Ser gjennom blader og skrifter, at mange troende gjør tilsprang til å ville forkaste julehøytiden og anser juletreet som noe syndig avguderi. Om man beholdt dette for seg selv da var det sin sak; men nå domfeller man andre troende for ikke å gjøre det samme og her i strider man mot Guds Ord, som tilsier enhver så megen frihet at de ikke skal la seg dømme i spørsmål om høytid. Kol. 2, 16. Man skal ikke la seg på føre slike bud: Ta ikke! smak ikke, rør ikke! Kol. 2, 21. Om nå julen og juletreet er avgudsdyrkelse for noen, da er det jo rett for disse å bli frelst fra avgudene, men for oss som har fått (Skrivefeil er rettet opp, se nr. 7-8. Red. anm.) kunnskap om at en avgud er intet i denne verden, vil det være den rene dårskap å motta våre bud fra avgudsdyrkere. Var avguderiet så uskyldig som julen og den pyntede granbusk, da var vi langt på vei mot det fullkomne. Men nå har avguderiet dessverre langt dypere røtter i hjertebunnen. Avguderiet i hjertet utarter til sykdom og kalles bl. a. for havesyke, pyntesyke, kranglesyke, syke av ond lyst og brynde. Dette er avguderi, og det florerer i høy grad lenge etter at man har sluttet både med jul, påske og pinse. Ja, det trives endog utmerket der, hvor man forlengst ikke tåler å se et juletre.

Hva er julen uten Kristi fødsel, hva er påsken uten Kristi lidelse og død og hva er pinsen uten den Hellige Ånds sendelse til jorden? Om nå noen vil forkaste julen hvorfor ikke da med det samme også forkaste påske og pinse?

Det kommer opp i det mørkeste Russland et parti, hvis tilhengere forkaster kristendommen overhode. Disse har i år feiret sin første verdslige jul med folkefester, dans, teaterforestillinger og taler mot de kristne og deres jul. Er det med disse folk visse kristne i vårt land vil gjøre felles sak, da må vi si Judas er oss temmelig nær inn på livet. Vær ikke med på å berede vei for antikrist ved å søke å fjerne alt som minner om vår dyrebare Frelser. Ennå er det mange som skal frelses. For disse kan det være godt å ha særskilte høytider, som minner om at det finnes en verdens frelser, en Jesus Kristus hvis blod renser fra all synd. La oss ikke få julen avløst av midtvinterfester med maskerader og andre ugudelige tilstelninger.

Noen vil si: I tar vare på dager, måneder, tider og år; jeg frykter for eder osv. Gal. 4, 10 og 11. Nei frykt ikke, men frykt for å forvrenge skriftene. Dersom jeg lovisk tar vare på dager og tider, som galaterne for derved å tekkes Gud og for derved å bli frelst, da har man grunn til å frykte. Men dersom man nå i disse dager ikke har sine øyne åpne for motstanderne, som vil forkaste Kristus og alt som minner om ham, da har man dobbelt grunn til å frykte for at så stort mørke skal råde blant de kristne.

Vi lever i en tid, da hedningenes fylde snarest er inne — en tid, da selv hedningene er overmette av alle taler og prediken om Jesus Kristus. Jeg mener derfor man med nebb og klør bør holde fast ved alt som minner om vår dyrebare Mester.

Det er kanskje så, at noen har sett seg forarget på all bakning, slaktning og all annen tilstelning til julen så det gir årsak til å forkaste julehøytiden. Dersom nå disse høyst ærede var så helt igjennom avholdne, hva mat og drikke angår, så de sedvanligvis levde i faste og bønn da kunne de kanskje ha et fnugg av rett for sin påstand; men nå er det dessverre så at de som forkaster julen er gjerne de første til å meske seg med alle julens goder. Så dette er fra hjertebunden ikke årsak til forkastelsen av julen. Der imot er det i verden en stor ære å gjøre nye oppfinnelser, så også innen enkelte kristnes leire. Tenk å kunne være oppfinner av forkastelsen av julen. Hvilken ære? Hvor blir ikke kjødet mettet ved det? Man får heller la julekosten fare for denne nytelse!

La eder derfor ikke dømme av bud og regler om høytid eller ikke høytid. Det kan vel ha skinn av visdom, når man på menneskelig vis forfekter sin påstand, men det er aldeles ingen ære verd. I mangel av de vesentlige sannheter gir man seg av med det uvesentlige, for derved å dekke over sitt manglende kjennskap til livets sanne verdier. Vil noen holde en dag hellig fremfor en annen, han gjøre det. Vil en annen holde alle dager like hellige, han gjøre det. Alt dette kan man godt praktisere i sitt hjerte for Gud og enda beholde de sedvanlige høytider. Gud lot Moses få en hel del bud om høytider; og det er godt, at også vi har noen av dem; for på disse gis anledning til å besøke hverandre og avholde stevner.

Selv verden bindes, og fastholdes av julens alvor og hellige glede. Det måtte være fælt å slippe hele denne bande løs — la oss si juleaften og første juledag, dager der ellers holdes noenlunde i ære.

La oss be Gud om visdom i alle ting; for siver det ut at de kristne er likegyldige med julen, da tar snart den verdslige lovgivning initiativet til å forkaste den. Deretter kommer turen til påske og pinse. Tenk derfor over hva du taler og skriver om. Ansvaret følger i helene på dine ord og dine gjerninger. Skal du absolutt være «finnpåmaker», da øv deg med mere materielle ting; for Kains etterkommere skal være særskilt begavet når det gjelder oppfinnelser.

La ikke den ugudeliges misbruk forføre deg til forkastelse av julen; for den ugudelige trenger inn over alt og gjør misbruk. Judas misbrukte nattverden, og det samme gjør en masse ugudelige mennesker med religiøst skinn i dag. De falske profeter profeterte løgn, hyrdene røktet seg selv og klippet ullen av fårene. Samme historien gjentar seg daglig. For den som er ren vil høytidene være rene. Men tar man vare på høytider på lovisk vis for derved å oppnå noe ved egen rettferdighet, da forkaster man i samme grad Kristus. Dog, Guds kunnskap kommer oss til hjelp, så vi ad den vei og for den saks skyld ikke ønsker å beholde julen. Men vi ønsker å beholde den som et bindeledd til minne om ham, som ga sitt liv for oss da vi ennå var syndere. La oss holde igjen, så lenge vi ennå ikke er ryddet av veien, og la oss bruke vår makt, forinnen de helliges makt blir ganske knust — ikke bare for vår egen skyld men for deres skyld som i fremtiden skal frelses.