153. Guds Ord atskiller

Det er ikke så ganske liketil å skille mellom «det gamle menneske» og «det Guds menneske», mellom «kjødets legeme», «dødens legeme» og «syndens legeme», mellom «kjødets gjerninger», «døde gjerninger», «legemets gjerninger» og «Guds gjerninger.»

Dog bør erindres, at når det tales om mennesket, da menes legeme, sjel og ånd; men når der tales om legeme, da menes det kun legeme.

Den ugudelige kalles «det gamle menneske», som gjør «kjødets gjerninger» (Gal. 5, 19) med «kjødets legeme».

Nå er det gamle menneske korsfestet (Rom. 6, 6.) Derved opphører kjødets gjerninger, og kjødets legeme blir avkledd ved Kristi omskjærelse (Kol. 2, 11 og Kol. 3, 9.)

Etter at vi nå har fått syndenes forlatelse og er blitt døpt med den Hellige Ånd, forblir tilbake: «syndens legeme» og «legemets gjerninger» samt «dødens legeme».

Skal vi være oppriktige, så må vi erkjenne, at det selv hos oss, som er døpt med Ånden, dog finnes ting, som må dømmes og dødes ved Ånden. Det som fremdriver disse ting — mot vår vilje — kalles syndelegemet, og de gjerninger som fremkommer kalles legemets gjerninger.

Det er disse legemets gjerninger Paulus omtaler i romerbrevets 7. kapittel, når han sier han gjør det han hater, samt takker Gud for — at når det nå ikke kan være annerledes — han da får tjene Guds lov med sitt sinn og syndens lov med sitt kjød. Rom. 7, 25.

Mangel på sann forståelse gjør, at man henfører tilstanden forklart i Rom. 7. kapittel til et menneskes tilstand under lovtrelldom. Dog, dette er feil.

Disse legemets gjerninger, som vi hater, må dødes ved Ånden, Rom. 8, 13, så skal vi leve.

Der må gjøres et skarpt skille mellom kjødets gjerninger som utføres av den ugudelige, og legemets gjerninger, som utføres av den gudfryktige — mot hans bedre vitende og vilje.

Syndelegemet er altså synden i vårt ubevisste vesen, medfødt og nedarvet fra fedrene. Der er ingen fordømmelse for dette. Ei heller er der fordømmelse for legemets gjerninger, når de dødes ved Ånden. Men vi selv må døde dem. Ikke som der ofte blir sagt, at Ånden døder legemets gjerninger. Gud trenger vår medvirken, og vi trenger hans kraft under alt helliggjørelsesarbeidet.

Et «dødens legeme» kaller apostelen det legeme vi nå bærer, det kjød og blod som vårt legeme består av. Rom. 7, 24.

«Det Guds menneske» kalles det menneske, som drives av Guds Ånd til å gjøre Guds gjerninger — tross strid mellom kjød og Ånd. 2. Tim. 3, 17 og Åp. 2, 26.

Slå opp disse henvisninger og grunn nøye på det.