147. Til Jordan etter bjelker

Det hendte engang at profetenes disipler sa til Elisa: Se, det sted, hvor vi sitter for ditt åsyn, er oss for trangt.

La oss gå til Jordan og derfra ta hver sin bjelke, for at vi kunne bygge oss et sted, hvor vi kunne sitte!

Og han sa: Gå! 2. Kong. 6, 1.

Her på Horten er nå også stedet hvor vi sitter blitt oss for trangt. Gud har velsignet arbeidet og lagt til menigheten, så vi knapt har pusterom i det sted hvor vi sitter. Vi har derfor nå kjøpt tomt, og vi er alle som en underveis til Jordan etter bjelker.

Må Gud gi lykke og nåde. Han har velsignet oss rikelig med åndelige goder, er det da noe stort om vi gir av det timelige? Der ved Jordan (død) finnes ingen gjerrig. Trærne er som skapt til tempelbruk.

En av dem sa til Elisa: Føy oss dog i å gå med dine tjenere! Og han sa: Ja, jeg vil gå med.

Nå følte de seg trygge; for selv Elisa ble med dem. Det var pantet på at Gud var med og ville velsigne arbeidet.

Da paktens ark skulle bygges talte Herren til Moses og sa: Si til Israels barn, at de skal gi meg en gave; av hver mann, hvis hjerte driver ham dertil, skal I gi gaven til meg. Og dette er den gave I skal ta av dem: Gull og sølv og kobber osv. Men kun av de menn, hvis hjerte drev dem der til.

Her på Horten ser det ut som om både menn og kvinner har hjerter som driver dem. For synderlig drift utenfra har de ikke fått. Vi er forresten ingen yndere av den slags drift.

Skulle det rundt omkring finnes folk, hvis hjerte driver ham til å være med på å bygge huset, da være det langt fra oss å forby dette.

Husene hvori vi nå i over 20 år har hatt møter blir for små; og under stevner er det aldeles påkrevd å ha hus; for det viser seg, at det er vanskelig å få leid passende lokale.

Her er mur tvang, så der skal ikke så mange bjelker til som mursten. Men ved Jordan finnes alt mulig.