138. Hva Livets Ånds lov utretter

For Livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. Rom. 8, 2.

Her er tre lover: 1) Livets Ånds lov, 2) syndens lov og 3) dødens lov. Livets Ånds lov er den sterkeste; for den makter å frigjøre meg fra syndens og dødens lov.

Syndens lov tvinger den ugudelige til å synde. Lystene i kroppen stiller sine krav og sinnet adlyder lysten. Lysten unnfanger og føder synd. Så snart et menneske har syndet melder dommen seg; dersom man da ikke retter seg etter Guds dom, men avslår den, vil man få en død samvittighet for denne synd. Synden blir fullkommen, og man gripes av dødens lov. Man er død i overtredelser og synder.

Vi ser den ugudelige gjør sine synder, som om det skulle være en hverdagslig ting — uten samvittighetsskrupler. Kun når han går et skritt videre ut i synden melder samvittigheten seg. Mottar han heller ikke tukt for denne synd, vil han trenge dypere inn i døden. Han går stadig videre i ugudelighet. Her er det å merke, at sinnet (viljen) alltid er med og godkjenner ugudeligheten, og nettopp derfor kommer fordømmelsen.

Det legeme som syndet ved syndens og dødens lov kalles «kjødets legeme». Kol. 2, 11.

Det avskjæres ved Kristi omskjærelse og blir begravet med ham i dåpen. Dette kjødets legeme blir også kalt forhud. Fjernelse av forhuden var det gamle Israels omskjærelse, mens hjertets omskjærelse gjelder for den nye pakts Israel.

Livets Ånds lov virker overbevisende på sinnet. Dersom man hører og adlyder den, vil man bli ført til Kristus, omskjærelsens tjener. Han vil omskjære hjertet og befri oss fra kjødets legeme (det legeme som fremstilte seg som syndens redskap). Syndens lov vil opphøre å virke; for man tjener Guds lov med sinnet. Rom. 7, 25. Som følge herav vil fordømmelsen på sinnet forsvinne; for sinnet er i Kristus Jesus. Det blir sant som skrevet er:

Så er der da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. Rom. 8, 1.

Men nå tar man storlig feil, dersom man herav slutter, at syndens lov i lemmene er uttatt, hvilket jeg vet om mange lærer. Synden ligger fremdeles på lur ved døren (i lemmene); men jeg har fått kraft til å herske over den. Nettopp derfor er det ingen fordømmelse. Det øyeblikk vi slipper synden løs, vil fordømmelsen komme igjen. Derfor heter det: Synder vi med vilje etter å ha lært sannheten å kjenne osv. Hebr. 10, 26.

Ved Livets Ånds lov skal vi holde kjødet med dets lyster og begjær korsfestet. Likesom vi ved denne lov seiret over syndens og dødens lov første gang, så skal vi fortsettende holde lystene i kjødet nede ved den samme lov. D.v.s. fly fordervelsen i verden som kommer av lysten. 2. Pet. 1, 4.

Livets Ånds lov trenger inn på — og fortrenger lystene i lemmene mer og mer. Sant blir det i vårt liv, som det var sant for Israel, da de kom inn i landet: De ble ledet til sine fiender. Livets Ånds lov leder oss til fordervelsen i vårt eget kjød; vi fordømmer den og forener oss mer og mer med Livets Ånds lov. På den måte blir det sant i oss, hva som ble sant i Jesus Kristus: Synden ble fordømt i kjødet, før den kom til utførelse. Se Rom. 8, 3. Det blir da ingen fordømmelse under denne prosess, tvert om er det all ære verd, at man heller velger å lide i kjødet enn å synde. På denne måte trenger Livets Ånds lov dypere og dypere inn i legemet. Man går fra lys til lys, fra kraft til kraft, fra herlighet til herlighet. Men det fordres troskap i alt dette lys og i all denne dom. På denne måte banes veien gjennom forhenget, hans kjød og hele guddommens fylde tar mer og mer bolig i vårt legeme. Hvor skjønt, hvor herlig, hvor velsignet. At vi fattige menneskebarn er gjenstand for et så inngående arbeide og en så inngående kjærlighet. Må vi til gjengjeld vise et ydmykt sinnelag og være tro mot denne Livets Ånds lov, at vi kan bli til ære for Kristus på hin dag.