118. Først ild, siden salt

For enhver skal saltes med ild, og ethvert offer skal saltes med salt, Mark. 9, 49.

Jesus sier, at enhver skal saltes med ild. Dette gjelder både troende og ugudelige. Den som tror, lar ilden virke på seg til utskillelse av offeret; mens den ugudelige beholder sitt onde øye, sin onde fot og sin onde hånd. Nettopp derfor vil deres orm ikke dø og ilden ikke utslukkes.

Vi kan spørre: hva er ild, og hva er salt? Ilden opptennes, når Guds vilje brytes med egenviljen om frigivelse av offeret. Denne ild fortsetter, inntil man gir Guds vilje rett og lar Gud få, hva han krever.

Saltet blir så mitt samtykke til, at Gud får hva han forlangte.

Ilden kommer ovenfra; men salt har man hos seg selv.

Salt er en god ting; men når saltet mister sin kraft, hva vil I da salte det med? Ha salt i eder selv og hold fred med hverandre!

Salt er en god ting d.v.s., det er godt å kunne bestemme seg for å lyde Gud; det er godt å gi Gud, hva Guds er; det er godt ved Ånden og ilden å utskille det åndelige offer og salte det med min enighet. Taper mennesket evnen til å bestemme seg, da har han mistet all sin kraft og blir nedtrådt av mennesker. Ondt og godt, rettferd og urett ligger for oss; vår evne til å velge det gode og forkaste det onde er det salt, som ikke må tape sin kraft.

Ha salt i eder selv og hold fred med hverandre; Mark. 9, 50.

Man salter ikke et får, mens det gresser på marken. Det må først utskilles som offer, slaktes, og deretter kan man partere fåret i stykker og salte det.

Når ilden har virket så lenge, at offeret er utskilt fra synden i kjødet, så «jeg» etter kjødet slipper det, da først kan det slaktes og saltes. For den som har lidt i kjødet er ferdig med synden.

Hvorfor heter det: hold fred med hverandre? Jo, jeg kan bryte ubarmhjertig inn i en annens liv og utta hos ham offer, han ikke er i stand til å bringe, fordi ilden ennå ikke tilstrekkelig har fått bearbeide ham. Jeg kan tydelig se offeret han burde bringe; men jeg må ha saltet hos meg selv; for vil jeg fravriste ham offeret med makt; da blir det strid og ufred, fordi han ennå ikke har krefter til å utlevere det.

Nå kan noen si: Ja, men han får finne seg i å høre sannheten, og han får være så snill å lystre øyeblikkelig det blir pekt på. Ja, slik burde det være. Men er du selv fiks ferdig til å slippe alt, øyeblikkelig noe blir pekt på?? Nei, du trenger kanskje hele året under en kraftig ild for å slippe dine egenheter. Men det er din utålmodighet som øyeblikkelig avkrever andre deres offer. Ha salt i eder selv og hold fred med andre. Vi skulle akte vår Guds langmodighet for en frelse. Mon ikke også vi ved å komme i besittelse av den samme Guds langmodighet kunne frelse mange fler? Vårt arbeid blir da å opptenne overbevisningens ild og bie tålmodig på offeret.