1. Han som ble åpenbart i kjød

Har du tenkt grundig over, hva det vil si, at Jesus ble åpenbart i kjød? Har du tenkt over hva kjød er for noe? Dersom du ikke forstår denne hemmelighet, kan du ikke verdsette Kristi verk, som det bør verdsettes. Jo, sier du, jeg tror han er født av jomfru Maria for over 1900 år siden. Det er ingen hemmelighet — langt mindre stor hemmelighet. Det er nærmest en viten, som ikke har noe med troen å bestille.

Den gudfryktige vil daglig ta sitt kors opp og følge Jesus. Under sin vandring på denne korsvei vil han oppdage motstand mot åndens ledelse i sitt eget kjød. Han vil finne ut, at ånden strider mot kjødet og kjødet mot ånden. Dette kjød volder ham meget besvær og megen gremmelse. Men en dag finner han en grundig trøst, idet det blir klart for hans indre blikk, at Kristus også er åpenbart i kjød. Han hadde de samme prøvelser og de samme fristelser som oss; han fikk kraft av Faderen til å seire, og vi vet, at nå skal vi i Jesus Kristus få mer enn kraft til å seire. Derfor heter de lidelser som oppstår i mitt kjød ved å drives av ånden for Kristi lidelser; den død som inntrer i mitt kjød kalles Kristi død. Er ikke dette en hemmelighet? Forhør deg blant all verdens teologer, om de har greie på dette. Spør religiøse mennesker, som lever sitt liv og trives så utmerket i en eller annen forsamling. De har ikke det minste klarhet over Kristus åpenbart i kjød. Men spør du en gudfryktig mann, som kanskje ikke har anseelse for gudsfrykt blant religiøse mennesker; men som dog vet, hva det vil si å drives av Ånden, hos ham vil du finne svar — han være etter kjødet, hva han være vil.

Noen religiøse mennesker etter kjødet, men ugudelige etter ånden, vil ha Jesus i et kjød, som er som Adam før fallet. De sier også, at Jesus bar korset, og så slipper vi. En følge av dette må bli, at Jesus var lydig, og så slipper vi. Jesus blir salig, og så slipper vi.

Legg linjalen på deres egne ord og se enden på dem fører til fortapelse.

Men nå sier skriftene: Ettersom da barna har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del deri, for at han ved døden kunne gjøre den til intet som hadde dødens velde, det er djevelen. For engler tar han seg jo ikke av; men Abrahams ætt tar han seg av. Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en trofast yppersteprest for Gud til å gjøre soning for folkets synder. For derved at han selv har lidt, i det han ble fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet, Hebr. 2.

Herav fremgår tydelig, at han i alle ting ble sine brødre lik, og at han som sådan ble fristet og led, idet han ble fristet.

Nå heter det i Hebr. 4, 15 at han ble prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd. Enhver som vil lese dette 4. kapittel med ettertanke vil forstå, at skjønt Jesus var som en av oss og ble fristet som oss, så besto han prøven, så han ikke gjorde synd; for det var ikke svik i hans munn.

Synden fikk i Jesus Kristus sin dom i selve kjødet, Rom. 8, 3. Gud sendte sin sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet. Den som nå vil leve i ånden og vandre i ånden vil få fordømt synden i sitt eget kjød. Derfor gikk Jesus foran og led døden etter kjødet, men ble gjort levende etter ånden. De som følger ham på korsets vei blir også levendegjort etter ånden; for den annen Adam er blitt til en levendegjørende ånd. Derfor hører det med til gudsfryktens hemmelighet:

2. Rettferdiggjort i Ånd

Legg merke til: Åpenbart i kjød. Det heter ikke rettferdiggjort i kjød. Derimot er han rettferdiggjort i ånd. Hyklerne og fariseerne ville være rettferdige etter kjødet for menneskene, så de kunne nyte deres ros. Men om Jesus heter det bare, at han ble åpenbart i kjød. Vi er også åpenbart og åpenbare i kjød; men fordi vi ikke skal rettferdiggjøres i kjød, søker vi ikke å ta oss godt ut etter kjødet. Derimot legger vi vinn på å være ham velbehagelige, Gud, hvem vi tjener i vår ånd ved Jesus Kristus vår Herre.

Spør man etter kristne, så finner man som regel mennesker, der gjør seg megen umak med å fremstille et religiøst kjød. Setter man deres kjød til side for å få forbindelse med dem etter ånden, finner man nesten alltid, at de etter ånden er fiender. Men Guds ord sier: Er Kristus i eder, da er vel legemet dødt på grunn av synd; men ånden er liv p.gr. av rettferdighet. Så kjenner vi da heretter ingen mer etter kjødet, om vi enn har kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi ham dog nå ikke mer således. Det er derfor elendighet, fattigdom, nakenhet og blindhet å fremstille sitt religiøse kjød som grunnlag for samfunn. Rettferdiggjort i ånd klinger ganske annerledes; i døden med kjødet. Det er Guds Ånd som tar av hva som tilhører Kristus og meddeler oss. Ånden lager ikke et religiøst kjød; men den gjør vår menneskeånd levende. Ånden står i fiendskap til kjødet og lar vi oss drive av ånden, fremkommer det tredje vitne: blodet. Dette er det paktens blod i kraft av hvilket Gud oppreiste fårenes store hyrde og tilsynsmann, vår Herre Jesus, opp fra de døde, Hebr. 13, 20. Han frembar i sine kjøds dager med sterk skrik, tårer, bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt, Hebr. 5, 7.

Ser du, han ble bønnhørt for sin gudsfrykt. Derfor er hele Kristi person en hemmelighet fremstått ved gudsfrykt. Han lærte, skjønt han var sønn, lydighet av det han led. Døden kunne ikke holde ham; for ved sin egen død gjorde han den til intet som hadde dødens velde, det er djevelen. David talte fremsynt om Messias’ oppstandelse, at han ikke ble forlatt i dødsriket, ei heller så hans kjød tilintetgjørelse, Ap. gj. 2, 31. Det tilhører Kristi hemmeligheter. Det var om disse ting han bad med sterke skrik og nødrop og ble bønnhørt på grunn av sin gudsfrykt. Denne verdens fyrste hadde ingen del i ham, derfor maktet han ikke å holde ham fanget i dødsriket. Derimot hadde Jesus tilintetgjort Satan innen sitt kjøds område ved sitt eget blod, så Faderen i kraft av denne evige pakts blod kunne oppreise ham fra de døde.

3. Sett av engler

Det skjedde, mens kvinnene ved graven sto rådville, da sto to menn hos dem i skinnende klær, og da de ble forferdet og bøyde sitt ansikt til jorden sa de til dem: Hvorfor søker I den levende blant de døde? Han er ikke her; men han er oppstanden, Luk. 24, 5 og 6.

Ånden vitnet for de gamle profeter om Kristi lidelser og død, samt herligheten deretter. Dette begjærte endog englene å skue inn i. Hadde Jesus iført seg englenatur ville de også ha forstått det; men nå iførte han seg Abrahams ætt. Av den grunn kan Abrahams ætt, hans ætt etter troen fatte Kristi verk ved tro, så snart de blir delaktig i de av profetene omtalte Kristi lidelser. Guds mangfoldige visdom skal nå ved menigheten bli kunngjort for fyrstedømmer og makter i himmelen. Englene befinner seg i himmelen, og de ser hvorledes Kristus etter sin lidelse er blitt opphøyet. De ser også, hvorledes hans etterfølgere ved lidelser går inn i herligheten. De ser og forstår alt utenfra; mens menigheten er selve verket.

4. Forkynt iblant folkeslag

Er det ikke en hemmelig kraft som driver alle disse titusener av mennesker ut på misjonsmarkene, hvor en masse av dem gleder seg borte fra alt hva de har kjært ved å tjene den Herre Jesus med det lys de har. Men før dem hos hedningene har allerede vært en annen talsmann, som har holdt sin prediken der inne i samvittigheten. Kristi hemmelighet kan nemlig virke, uten at den eller de personer den virker igjennom er bevisst delaktig i den. Jo mer man med sin forstand kan omfatte og begripe Kristus, desto mer må man beundre den Guds visdom, som er utfoldet fra Guds side for å skape noe så herlig som Kristus og menigheten. Kristi kjærlighet tvinger oss til å predike dette evangelium blant folkeslag.

5. Trodd i verden

Åndens overbevisning er så klar og grei, at man er nødsaget til å tro. Vil man ikke tro annet, så tvinges man til å tro, at man er fordømt, fordi man ikke tror. Også dette er en tro, virket av Guds Ånd. Mange er de som har latt seg overbevise. Disse har Kristi tro og tror på Kristus. At Kristus kan tros i verden er en hemmelighet. Var han et alminnelig menneske ville han ikke ha kunnet sende en Ånd til å vitne om seg. Men nå er forskjellen den mellom Kristi religion og andre religioner, at Kristus har sendt utover hele verden Sannhetens Ånd, en Ånd som vitner om ham, om alt det han har talt — en Ånd som overbeviser hver den som ikke tror på ham om synd, fordi han ikke tror. Hvem annen religionsstifter har maktet å sende en så kraftig Ånd til verden for å vitne om seg? Nei, ingen har maktet det. Derfor er det en gudsfryktens hemmelighet, at Kristus blir trodd i verden.

6. Opptatt i herlighet

Kan man undres over, at en rettferdig og sannhetselskende Fader tok sin elskelige Sønn til seg i herligheten, etter at han på en så skjendig måte var blitt mishandlet og korsfestet av ugudelige menn, som var tilskynnet dertil av avindsyke religiøse mennesker. Sønnen hadde i sitt kjøds dager oppfylt alle Faderens krav i den grad, så endog en røst fra himmelen vitnet om, at denne er min Sønn den elskelige, hør ham. Herligheten lå deri, at Faderen seiret over Satans makt i kjød, så på korset triumferte Kristus over fyrstedømmer og makter. Faderen beviste, at han hadde krefter og visdom nok til å drive Satan ut av mennesket; og hva kan vel være større herlighet — ett med Faderen. Derfor heter han også Herlighetens Herre. Men det skal gudsfrykt til for å forstå denne herlighet, som er så vidt forskjellig fra den herlighet sølv og gull byr på, som Ånd er forskjellig fra materie. Ettersom vi nå i våre kjøds dager lider med ham, så skal vi herliggjøres med ham.