106. Er lystene i lemmene borte?

«Det gode budskap» for 1. januar 1918 inneholder en hel rettsak vedrørende redaktøren for «Korsets Seir». Vi skal ikke blande oss inn i deres stridigheter, men kun minne om deres lærdommer, som synes å stemme svært lite med hva de praktiserer.

Begge disse redaktører lærer, at de er ferdig med romerbrevets 7. kapittel; begge er de hoppet over i rom 8, hvor frihet og fullkommenhet råder.

Det vanskelige hender allikevel, at de midt i dette, Rom. 8. kapittel, dømmer hverandre for å ha handlet ukristelig.

Hos begge er syndens lov i lemmene uttatt; dette dødens legeme er begge befridd fra; ingen av dem tjener syndens lov med sitt kjød; ingen gjør det som er hat verd. Alt hva de gjør er vel gjort; det er såre godt; og dog hender det vidunderlige, at den ene av dem kan dømmes for å handle ukristelig. Har han nå hoppet tilbake i Rom. 7 igjen? Merkelig at ikke denne deres lære kan stemme; og dog har de snart forpestet hele landet med disse dumheter, hvorav den ene synes å slå den annen i svime.

Skriften sier: Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblant eder? Er det ikke av eder lyster, som fører krig i eders lemmer? Jak. 4, 1.

Skulle det allikevel være så, at disse to redaktører har noe som kan kalles «lyster i lemmene»?

Ja, man kan fristes til å tro det, skjønt de jo lærer vidt og bredt at de er ferdig med den slags. Eller tror noen at Guds Ånd handler ukristelig? Nei, det er nok det eldgamle kjød, som er ute og går.

Jeg synes nå det var på tide at det gikk rundt for dem, i alle fall må det gjøre det for sundt tenkende mennesker. Noe må være galt.

Redaktøren for «Det gode budskap» kommer visstnok ren og vasket ut av sin egen artikkel; men han har dog ikke skammet seg for å blotte sin broder offentlig og stemple ham som en der handler ukristelig.

Vi har ofte i S. S. påpekt de feilaktige fortolkninger av skriftene de nevnte blader gir seg av med; dette har vi gjort og gjør vi fremdeles for at folk skal ta seg i vare; men slikt trekke frem i et blad en broder hvem man påstår å elske og å be for, det finner vi mindre kristelig. Det er minst likeså ukristelig å forvrenge sannheten og gi seg av med å lære i det vide og brede, ting man ikke har forstand på.

Det er på tide nå, at begge disse redaktører blir så bibelske, som de sier seg å være; at de erkjenner, at de som Paulus, tjener syndens lov med sitt kjød. Man skulle jo tjene Guds lov med sitt sinn; men etter dommen i D. g. b., så skulle man ha tjent syndens lov endog med sinnet, hvilket er forkastelig.

Det blir nok til syvende og sist stående dette: For jeg gjør ikke det gode som jeg vil: men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Rom. 7, 19.

Om man har hoppet fra dette skriftsted i lære, så viser det seg, at man lever midt oppe i det.

Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da er det ikke mere jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Rom. 7, 20.

Tenk der bor synd i meg, og det så meget, at man kan handle ukristelig. Hvem kan nå finne frihet i dette? En ugudelig mann gjør ikke det han hater: men det gjør den troende, hvor han ennå ikke har lys. Nettopp derfor er der ingen fordømmelse for ham.

Vi vil anbefale de to redaktører, der tross samme lære, dog ikke kan komme overens, at de tar for seg romerbrevets 6. kapittel og grunder nøye på det. Likeså vil vi anbefale, at de offentlig erkjenner, at de har gitt seg av med ting, som var dem for svære, ting de ikke skjønte!

Gud sa ikke, at vi skulle bli tilsendt en hel del predikanter, som skulle veilede oss til hele sannheten; men han ville sende sin Ånd til det arbeide. Av denne Ånd har også vi fått, og vi tror, derfor taler vi.

Det kan være meget å si på redaktøren av Korsets Seir; men Gud har dog brukt ham som sitt vitne til mange synderes frelse. Denne ære skal ikke fratas ham.

Vi mener derfor det er usømmelig slik offentlig å dra frem denne broder. Har han gjort noe som er last verd, da burde man ha oppgjort dette innen den nærmeste venneflokk. Falske lærdommer derimot er man forpliktet til å knuse, både i de engere kretser og offentlig, hvor de påtreffes. Neppe tror vi redaktøren av Korsets Seir hadde gjort hva nå D. g. b. har gjort. Barmhjertighet roser seg mot dommen.