104. Hvorledes bør man arbeide?

Målet med alt åndelig arbeide er først å få frelst mennesket fra syndens trelldom, dernest fra lovens trelldom og mennesketrelldom og tilslutt fra seg selv.

Gud har opprettet en ny pakt med mennesket, og denne pakt er i Kristi blod, 1. Kor. 11, 25. Dette blod frelser fra synden, lovtrelldom, mennesketrelldom og selvliv.

Guds Ånd arbeider for å løse mennesket fra ovennevnte ting. Som Guds medarbeidere, som tjenere for Ånd — ikke for bokstav og som tjenere for en ny pakt, bør vi vite, hvorledes det bør arbeides. På ethvert møte bør det utføres et arbeide. Vi holder ikke møte bare for møtets skyld; men for å drive sjelen i retning av paktens blod, til mere gudsfrykt, til frigjørelse fra alt som binder. Der er fullt opp av prester for folket, hvis vesentligste tjeneste er å holde møte for møtets skyld. Dette er ikke vår tjeneste. Vi har å kaste lys over det gamle menneske; se det korsfestet med Kristus. Bryte ned all høyde som setter seg opp mot kunnskapen om Gud; løse de bundne og sette de plagede i frihet.

Ofte har vi vært vitne til å se folk gråte på grunn av en hardhendt behandling; men vi har også hatt den glede å se de samme mennesker juble av fryd etter å være løst. Når en mann går til doktoren, så kan han ikke foreskrive ham hvorledes han bør behandles. Enda mindre kan noen begi seg til en åndens tjener og fortelle ham, hvorledes han skal behandle ham. Heller ikke skal en åndens tjener la seg foreskrive råd av den mann som er bundet på hender og føtter. Vedkommende Åndens tjener får selv gjøre seg opp sin mening og handle deretter. Like så litt som man kan lese og studere seg inn i himmerikes rike, kan man ved studie løse en bunden menneskeånd. Den som selv er bunden kan ikke løse en annen av båndene. Den som taler i menigheten skal tale som Guds ord; all tale om Guds ord er til liten gagn for dem som hører på det. Å tale om å bruke sverdet er en ting; men å bruke sverdet er noe ganske annet. Vi har ikke en ny lære å «fortelle» folk; men vi har å bringe dem det Guds ord, som er skarpere enn noe tveegget sverd. Blir det mottatt, så ter det seg selv virksomt i dem som tror. All lære kan mottas på menneskelig måte, og det er ganske behagelig å lære fra seg en hel del ting, som folk ikke har hørt før. Men vi har sett resultatene; de som mottar lærdommene på den måte er og forblir like kjødelige, og den som har undervist på en sådan måte har vært blind eller utro i Ånden. Men hva sier Paulus?

Min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis, for at eders tro ikke skulle være grunnet på menneskers visdom, men på Guds kraft. 1. Kor. 2, 4.

Guds kraft må til for å bortrydde alle hjertets avguder og astartebilder. Man bør ikke være redd for å ta fat og bryte opp Grunnen, så der kan legges en solid grunnvoll. Jeg la grunnvollen, sier apostelen, som en vis byggmester. Det merkes snart om der er lagt en solid grunnvoll. Et slikt menneske skal ikke så snart rystes og løpe bort. Når noen synes synd i seg selv og gråter over ikke å bli spart, da bør man ikke ta hensyn til slike tårer. Guds kraft og Guds visdom er oss mere dyrebar.

Jeremias ble satt over folkene og over rikene til å opprykke og til å nedrive og til å ødelegge og til å nedbryte, til å bygge og til å plante. Jer. 1, 10.

Det hjelper lite å så på den harde landevei eller borte i en skog. Det må opprykkes og nedbrytes, pløyes og harves, før man sår sæden. Visstnok er det så, at mennesket ikke synes om å bli opprykket og nedbrutt; men er de først kommet igjennom, så forstår de å sette pris på denne behandlingsmåte. For hva der senere blir sådd gror på en oppdyrket mark og i et vakkert og godt hjerte.