Pilatus sine skiltvakter

Matteus 27, 62-66. Pilatus satte skiltvakter for å vokte graven. De skiltvaktene står der den dag i dag når kjødet vil reise seg. Er Kristus i oss, er legemet dødt på grunn av synd. Så snart kjødet rører på seg kommer Pilatus sine skiltvakter. Det er bare Jesus som har hatt makt til å slå skiltvaktene vekk. Og kun det nye mennesket kan gjøre det samme. Se, han eller hun sier seg å være en ny skapning, og se der er de på ferde. Se, Pilatus sine skiltvakter trykker dem ned i graven. Gå ned på kirkegården, de ligger der nok. Den eneste er Jesus som har beseiret Pilatus sine skiltvakter, han kom opp av graven, og kun den nye skapning kan stå seg mot Pilatus sine skiltvakter, og komme opp av graven. Håper alt som kommer frem her, må være på oppstandelsens grunn, ellers er det nok av Pilatus sine skiltvakter til å få det ned.

Filippenserne 3, 3-8. Kjødet er ikke noe å grunnlegge menigheten på. Alt som synes oss å være en vinning etter kjødet, må vi akte for tap. La Paulus sine skiltvakter holde det nede. Vi må akte alt for tap. Vi må leve i tro. Da får vi det på oppstandelsens grunn, alt sammen. Det vi har stevne for, er for å fremskape den nye skapning, der blir det enhet. De som gjør urettferdighet er der nedenfra. La det stygge urettferdige vesen være der nede, hvis ikke skal nok Paulus sine skiltvakter få det ned i graven igjen. Men når kjødet holdes nede, da blir det enhet, frihet, velsignede oppstandelsesgrunn! Der finner vi hverandre, der kjenner vi hverandre. Det med Pilatus sine skiltvakter har jeg ikke sett slik før, men det passer godt på Påskemorgen. Man er så flink, til å finne det som er fra kjødet, og tenker, kan det da ikke en gang få fred? Nei, det skal ikke få fred, det skal dø, ned i graven med det.

La oss la Pilatus sine skiltvakter passe godt på det kjødet heretter også.