Slaktes, lide i stillhet

Kolossenserne 1, 24-26. (Slakt og et!) er lærerikt. Det er ingen ringe sak, å bli en arbeider i Guds menighet. Det er svære greier det, å fullføre Guds ord i sitt eget kjød. Det å si: «Etterfølg meg, som jeg etterfølger Kristus», det er ingen lett sak. Skal man være tjener, må man være hode, man må fullføre Guds ord, i sitt eget jeg, og lide døden i kjødet. Det er ikke noe å bli stor av, det er rett og slett å dø. Det er heller ingen ting å skryte noe av.

Hebreerne 13, 12. Det er et folk som er helliget, det går ikke an, å gå inn i en slik forsamling å bruke sverdet, for der er de under blodet, der er ingen slakterplass. «Gå ut», sier de. Der utenfor, er slakteplassen! Det å være helliget, er ikke å følge Kristus, det. Men gå til Ham, utenfor leiren, og et av det alter, som de ikke har rett til å ete av. Det er noe ganske annet. Jeg må ete av det kjød, som er i meg selv. Jeg må slakte og ete, og blodet går inn i helligdommen.

Vers 13-14. Det er rett og slett, å miste livet. Vårt blod, blir båret inn i helligdommen, vårt blod går sammen med yppersteprestens inn i helligdommen. Vi blir en av de bøkene som var skrevet innvendig og utvendig. Gud skrev i Kristus en bok, innvendig, det er å ville. Og utvendig, det er å utrette. Og slik også med oss. Vi vil bli kvitt synden, og Gud skriver i oss «å ville» og «utrette». Innvendig og utvendig.

Vi blir en lov. Og folkeslagene skal vandre i deres lys. Så meget vi beseirer vår egen person, så meget beseirer vi folkeslagene. Vi må være nøye med oss selv. Her er slakteplassen, her er anledning å ete av det alter. Når man har begynt å spise av dette alter, vil man ikke ha noe annet. Først må man slakte hos seg selv, og så kan man gjøre det hos andre. Først må vi selv være lydige, da blir vår ånd levendegjort, og da kan vi hjelpe andre. Da kan vi formane andre til å være lydige. Det er levende vi skal bli. Er jeg levende, da har jeg lidt. Det er slik ungdom vi trenger i denne forsamling.

Vær så god! Her er konkurransen, de eldre forsvinner. Driv slakteforretning hjemme og borte. Driv det grundig hos deg selv! Det er vanskelig å forklare, men Ånden forklarer, bare bli i salvesen, den lærer oss alt. Vi har bruk for kun tre vitner, Ånden, vannet og blodet. Overalt hvor der er talt om hellighet, der er det stille. Rundt om leven – men der inne er det stille. I stillheten er de største krefter.

Når vi lider med Kristus, skal vi ha salt i oss selv, ikke bråke og breke: «Jeg lider noe forferdelig.» Lid, men bare vær stille! Du skal skjemte midt i trengselen, midt i lidelsen. Hvorfor skal hele forsamlingen ha greie på at du lider? Sitt blikk stille, som passerspissen i sentrum. Når du skal slaktes, breker og bærer du deg, ja, man tør nesten ikke se på deg! Ha salt i deg selv, lid i stillhet. Dette er noe for ungdommen, det er de som skal regjere i den tilkommende verden. Sa Jesus noen gang: «Kan tro jeg lider.» Nei, han var «ovenpåkar» midt i lidelsen. Det er noen kryp som går rundt og klager. Ti stille! Vi skal lide døden, så ti stille! Om vi går i jord til knes, – enda trøste andre! Her nytter det ikke med en sort kappe og hvit krave. Nei, det skal nok andre prester til her. La oss gå utenfor leiren.

De som har gått i dennes skole, stopper munnen på hvem som helst. Ja, har vi gått på denne skole, har vi virkelig gått på en skole, som er større enn realskole.