Å tjene Guds lov med sitt sinn

Rom. 7, 18. Jesus er den første som kom med himlenes rike i seg. Han begjærte aldri, men var herre over alt som rørte seg i kjødet. Han ble fristet som oss, og kan derfor komme oss til hjelp når vi fristes. Han er blitt en stor yppersteprest over Guds hus. Romerne 7. Dette kapittel er ikke til å hoppe over, som en del gjør. Det omhandler et menneske i dets frigjørelse. Mens vi løper må vi avkledes. Når man vil gjøre det gode, finner man at det onde ligger for hånden. Dette er ikke det samme som ikke å seire. Seire kan vi bare over det vi vet om, er synd. Det annet er det som jeg ikke vet om, det som jeg skal få greie på. Litt etter litt går det over til å bli det gamle mennesket, ettersom vi får lys over det. Der må gjøres forskjell på ubevisst og bevisst synd. For jeg har lyst til Guds lov etter mitt innvortes menneske, vers 22.

Guds lov er ikke å spøke med. Den vil ta livet av det gamle mennesket. Det er ikke synd å ha en syndens lov i sine lemmer. Den er en prøvesten, om vi virkelig vil seire over synden. I dette dødens legeme er ting som står Guds lov imot. Derfor fikk Kristus del i kjød og blod. Vi er døpt med én Ånd til å være ett legeme med ham. I Kristi blod har vi adgang til å gå inn i helligdommen. I hans kjøds legeme er tingstedet.

La ikke sannheten snuble der. I kjødet er intet godt, og der blir heller intet godt om vi er omvendt i mange år. Der hvor jeg enda er kjødelig, tjener jeg syndens lov. Der hvor jeg ikke er levendegjort, må det være kjød. Her finnes meget kjød, men derfor er det ikke kjødelighet. De som er åndelig til sinns, søker det som hører Guds Ånd til, og de som er kjødelige til sinns, søker det som hører verden til. Er vi våkne ser vi at vi blir tatt til fange. Gud har gjort det slik, at vi blir tatt til fange, forat vi skal leve i ydmykhet. Hvor langt er de ville dyr ryddet ut? Så langt som jeg er herre i landet. Utenfor gjerdet er der nok av dem. Utvider vi landemerkene, fordriver vi dem litt etter litt.