Frelsen ved hans liv

Det er godt å studere litt sin egen person, i hvilket forhold vi står til Gud, og til det onde. Har vi ikke klare linjer, kan vi rett som det er falle. Rom. 6, 5-6. Det er et eneste rot, i forståelsen av legemets gjerninger og kjødets gjerninger. Der er forskjell på det gamle mennesket og syndelegemet. Det gamle mennesket er alt du vet om er synd, og det ble korsfestet. Men nå er det en hel del ubevisst, som jeg ikke vet om, det er syndelegemet.

Det gamle mennesket blir korsfestet, men syndelegemet bærer vi på. Man orker ikke, gidder ikke være så gudfryktig at man skjønner dette. Jeg er forlikt med Kristus i hans død, så meget som jeg skjønner og forstår. Vi blir tatt til fange, der er stadig noe, som ikke er riktig. Hva skal jeg da gjøre? Døde det ved Ånden! Så fortsetter jeg å vandre i lyset, så kommer der ting igjen, der kommer altså ting som jeg hater, synden i kjødet pumpes opp. Og for hver ting som kommer opp for min bevissthet, så døder jeg det, og da vandrer jeg i lyset. Det å bli åndelig, er å vandre i lyset, og gjøre Guds vilje. Rom. 7, 14-17. Altså vandrer du og jeg i lyset, og blir tatt til fange, men nå er det ikke lenger jeg og deg som gjør det, men synden som bor i meg. Straffen ligger i hatet. Hater vi synden, dreper vi synden ved vårt hat, vers 18.

Alle sammen har vi et kjød, og det måtte da være merkelig om det ikke en gang ble et utslag. Å erkjenne sannheten, er å erkjenne synden. Saken er, at vi skal se frelsen i dette. Vi har seier i det vi vet om er synd, syndelegemet har vi jo ikke seier over, men når det kommer frem ting der, så døder vi det. Vi gir akt på de minste ting som kommer frem fra oss selv. Vi har ikke hatt et fullkomment kjennskap til alt det onde, som er i oss, men vi får se mer og mer av det, og så får vi også kjenne alt det gode som er i Ham. Nå skal vi vokse oss ut av fallet, ved selverkjennelse vokser vi ut av det. Stadig døder hver ting som kommer frem, vers 23-24. Hvilken lov, er syndens og dødens lov? Enhver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst.

Når mitt sinn går med på det, da har jeg tjent syndens og dødens lov, jeg er ikke frigjort fra å tjene syndens lov. Det er ingen fordømmelse for den som tjener Kristus, når jeg hater og dømmer det som kommer frem, da finnes der ikke fordømmelse.

Man må gjøre forskjell på dette.

Kjødets gjerninger er det gamle mennesket.

Legemets gjerninger er ting som skal dødes ved Ånden.

Rom. 5, 10. Vi skal frelses ved hans liv. Guds lys må alltid stå foran oss, vandre i det, da holder jeg det nede, som vil komme fra meg selv, da frelses jeg ved hans liv.