(Ikke identifisert)

Det var med glede jeg leste Deres brev til stasjonsm. Moe. Det vidnet om større forståelse og lys enn noensinne før. Dog var der en ting å bemerke, og det er derfor jeg skriver. De skriver omtr. så:

«Min hustru forteller mig at de andre venner heroppe synes jeg er noe hård og ukjærlig. Måskje er jeg noe for nidkjær og ukjærlig osv.»

Nu er saken den at hvad vennene der oppe kaller kjærlighet, kanskje slett ikke er kjærlighet. Det er ofte kjærlighet til kjødet man kaller kjærlighet. Guds kjærlighet strider mot den kjødelige kjærlighet. For Ånd og kjød står hverandre imot. Fra nu av skal 2 være mot 3 og 3 mot 2 i ett og samme hus. For Jesus kom ikke med fred for kjødet, men med krig. Det er godt å være nidkjær, for det fortærer selvlivet. «Nidkjærhet for ditt hus har fortæret mig.»

Altså: Guds virkninger i Dem er aldeles riktige, men De tror det er feilaktig. Tro mer på Guds vidnesbyrd enn på menneskenes vidnesbyrd, så går det aldeles riktig.

Det var virkelig en glede å lese Deres brev. Må Gud velsigne Dem til fortsatt fremgang.

Efter stevnet har jeg tenkt å reise til Danmark, om Gud vil. Det opgår lys for mange der nede.

Kjærlig hilsen fra din bror i Herren