Hjertelig takk for ditt meget opbyggende brev fra Fr.stad. Det gleder mig at du er blitt opflyttet en klasse – fornylig. Gid også jeg snart kunde bli opflyttet, så vi atter kunde komme i samme klasse.

Stevnet i Nesbyens ungdomslokale er nu bestemt til 9., 10., 11. og 12. juli f.k. Lokalet er alt leid. Vi vil gjerne ha ungdomsstevnet utenfor Horten denne gang. Jeg skriver derfor nu til M. Kronstad og spør om vi kan få det i Drammen fra lørdag aften den 5. august til og med mandag den 7. aug. f.k. Denne tid passer best, hvor så stevnet kommer til å være.

Dette er nu tredje gang jeg setter mig til å skrive til dig. Merkelig hvor avhengig man er av Åndens ledelse i alle ting.

Vi har nu begynt å støpe mur langs veggen til Paulsen inne i lokal-gården. Der er alltid noe å rette på. Schwaiger sitter nu her og har norsk med Rakel.

Vi var fredag en hel del hos Lindhjem i konfirmasjonsselskap. Metodistpresten og hans hustru var der. Det gikk stille og rolig for sig med litt brytninger her og der. Dog endte det med at presten drog av med seiren; for han beholdt alt sitt og mistet intet. Hans hustru var en tenkende kvinne, som forstod vel så meget som sin mann, så vidt vi kunde forstå. Det er underlig alt sammen. Så liketil og dog så skjult. Presten trodde det var bare andre ord og uttrykk vi brukte; men at vi mente det samme.

Jo, Fr.stad folkene er greie folk. De er ivrige i hvad retning man enn setter dem. De gråter, de slåss, de angrer, de ber om tilgivelse og de bråker påny for atter å vinne frem nogen fot.

«Se deri er de av sneglearten
At huset bærer de med i farten.»

Hils ditt hus og vennerne.

Kjærlig hilsen fra oss alle her ved din br.