Takk for ditt kjære brev idag med 2 brever fra N. R. Så er da den hemmelighet opklart. Alt skal omsider frem i lyset. Jeg leser nu 2. korrektur på «Vill i Troen» av min bror Aksel. Den er virkelig god. Jeg ler høit av og til, når jeg leser. Vi skal trykke op 3000 av den og 3000 av «Fire Trinn». «Vill i Troen» blir vistnok ferdig før påske; den annen måskje nogen eksemplarer til påske og resten senere. Det blir nu så mange nybegynnere, så de trenger disse to bøker, som er utmerkede i sitt slags.

Jeg forstår det er meget å slite med i Oslo; men når du holder møtene vendt innover, menighetsmøter, så vil tuktens Ånd og salvelse hjelpe dig til å holde de mer utadvendte elementer i ave. Likeså vil alle opriktige føle sig tilfreds og få næring. Dette vet jeg jo også du gjør nu mer enn tidligere. Ramp og dyperegående kristendom passer ikke sammen. Det så jeg fornylig i Sarpsborg, hvor der var møtt frem en masse av den slags på det off. møte. Siden fulgte en 25 a 30 av dem hjem til br. Ramdahl; men det blev ikke til noget annet enn idel galskap. Men så er jo også det forsøkt. Slike rå elementer må behandles av livets skjebne, slik at de høster en masse fordervelse av det de sår. Måskje de da omsider kan komme på andre tanker. Om en eller annen av dem tenker bedre, da vil han skille lag med de verste av dem.

Du føler, sier du, at jeg av og til står noget på avstand. Jeg føler det ikke slik. Men livets skole har lært mig å innstille livet og forholdet til hver enkelt person slik, at der blir det mellemrum som Guds Ånd lar være der. Sådan kjenner nok du det også like overfor den enkelte. Dette er ikke brudd på samfundet i lyset; men det er den sanne innstilling til hverandre i Kristi lys. Uten dette faller all respekt for hverandre bort; men just heri og herved økes og trives kjærligheten og samfundet. Alt blir fremadskridende. Den tjenestlige avstand må altså nødvendigvis være der, og kun utroskap kan fjerne den. Dette er å ta vare på sin høie stand, den englene forlot.

Dette er noget man aldri taler om, men du har selv avesket mig en forklaring, og jeg tror du forstår det så inderlig vel, da jo også du står i forhold – tjenstlig – til mange andre.

Altså skilles vi ikke ved dette, men den ene trekker på den annen i Kristus, han som drager alle til sig. For som skrevet står: Den som holder oss med eder fast til Kristus, er Gud. Her er der sikkert mange boliger i det ene samfund og den ene Herre og den ene tro. Her løp Paulus som om kun han alene vandt prisen. Avstanden minsker jo mer farten øker. Men dette egger til å løpe enn mere.

Jeg vet du forstår dette, derfor skriver jeg også. Gid du vilde løpe forbi mig, så jeg måtte føle avstanden pinlig.

Hils br. Madsen og ditt hus. Jeg har da lyst til å besøke Oslo en gang før påske. Får se hvordan alt ordner sig.

Kjærlig hilsen fra din alltid i tjenesten hengivne og interesserte tjener: