(Ikke identifisert).

Datert 4. mars, men av innholdet er det tydelig at brevet er skrevet i april, etter påskestevnet, som var 29. mars til 2. april.

Hjertelig takk for ditt kjære brev. Ja, nu har vi hatt det mest underlige stevne jeg har oplevet. Som du vet, bad vi i ca. 1 ½ mnd. før stevnet. Mange på Horten blev døpt med den Hellige Ånd og talte med tunger. Så kom skjærtorsdag og langfredag med brødrestevne. Der blev bønn som jeg aldri har hørt maken til. Det var nødrop. Den ene efter den annen blev fylt med den Hellige Ånd og priste Gud både med tunger og med forstanden. Vi fikk ikke tid til annet enn å bede. Bønnens Ånd grep alle. Brødrene fra Fredrikstad lå i en bunt borte i en krok og holdt hverandre rundt halsen og bad. Flere og flere brøt igjennem.

1. og 2. påskedag kom også søstrene til stevnet. Det var et eneste bønnehav alt sammen til langt over midnatt. Mellem møtene bad barna. Jeg traff på 10 smågutter i et værelse på lokalet, og de bad og flere talte med tunger. Oppe på loftet var det fullt av barn som bad. Søstrene tok om kvelden vedskur, kjøkken og spisesal i besiddelse. Må anta at ca. 100 av vennene fikk tungemålsgaven foruten alle de som blev fylt av den Hellige Ånd. Flere syke blev helbredet. Også i privathusene og på hotellene bad de. Hverken i 1907 eller senere har jeg sett maken.

Jo, det hjelper å bede og ikke bli trett. Alle reiste hjem fra stevnet med store verdier, og jeg er forvisset om at bønnens Ånd vil sprede sig rundt om til mange byer.

Når du leser dette brev for alle vennene, da hils dem alle hjertelig fra br. S. Bratlie og mig. Vi minnes alle de gode dager hos eder. – Hils din hustru og dine barn.

Kjærlig er du selv hilset fra din hengivne bror