(Brev fra J. O. Smith til broren Aksel, hentet fra Seilas mot Himmelens Kyst. Maskinskrevet versjon var meget forkortet – original mangler.)

Takk for ditt kjære brev, samt brev fra far og Bergljot. Fikk også idag brev fra br. Anthony, hvori han sender et brev fra Jensen-Mår, som takker Anthony for hans lille kjekke artikkel om «Øl og misjonen». Jensen-Mår var temmelig vred i hu over at Erik (Andersen) hadde kunnet skrive sådant, men han ville ikke skrive offentlig om saken, men privat til Erik.

Du fikk jo et meget pent brev fra Bergljot. Det forundrer meg, at hun har tatt det, som hun har; thi jeg skrev temmelig skarpt om, hva som er dagdriverliv og hva som ikke er dagdriverliv. Men når Gud legger sin velsignelse til, så kan det synes så hardt det vil. Denne lille scene tror jeg har gjort godt for Bergljot; thi hun fikk en liten føling av åndelige kamp-krefter, der synes å ha styrket hennes ben og kanskje i noen grad dirigert hennes kurs.

Far er noe i klemme, og det må visstnok til, før han gir opp «å vente noe godt her i verden». Når lidelsen over dette tap også tar slutt er man langt på vei. Dog håper jeg det beste for far nå. Han vil ha såre godt av å lese Madame Guion. Den blir bedre og bedre. Hun hadde en lengre samtale med en skarpsindig biskop, og denne samtale er aldeles utmerket. Hun er på sine steder så åndelig dyp, at man neppe tør tro seg selv, når man leser det. Biskop Bossuet forsøker å komme henne til livs for hennes skrifter, hvori hun sier, at hun ser Gud i alle hans tilskikkelser, da Gud er en person, mener Bossuet. Hun svarer bl.a. her: «Det finnes derfor to Guds idèer, den ene om Gud såsom subjekt, den primære idèen, hvilken er enkel og udefinerbar, den andre om Gud såsom en forening av særskilte guddommelige attributter, hvilken er kompleks og selvfølgelig mulig at analysere og definere. Gud, sådan han åpenbarer seg i den primære idèen og betraktet såsom ei blot et aggregat av attributter uten som attributtenes subjekt eller enhet er hva jeg kaller ren guddommelighet.»

Du ser herav, hvor matematisk hårfint hun tenker.

Gud sendte Madame Guion vesentlig til de åndelige ledere, sier hun selv. Hun forteller at hun aldri prekte, men bare samtalte med folk og bad med dem, samt skrev. Just en sådan gjerning synes Gud også å ha lagt i vår vei.

Det du sendte meg var også utmerket. Jeg har gjort en del anmerkninger her og der og er snart ferdig med å lese den, ant. en av de første dage i neste uke, og vil da oversende den til far.

Du taler om samarbeide med Danmark. Ja Gud får lede oss etter sitt tykke. Det ville være heldig om andre personer kom med forslag i den retning tror jeg. Gud virker hva han vil i den enkelte person. Dog synes jeg å ha merket en forståelse av nødvendigheten av, at det trenges sann undervisning hos br. Plum og Rasmussen. Br. Rasmussen har en større innflytelse enn man skulle tro – både hos Wittrock og Plum og Biehl. Han forener alle disse adskilninger ved ikke bestemt å stille seg hos noen av dem.

Hermed en hjertelig hilsen fra din bror