Apostelens formaning til slutt

«Jeg ber eder, brødre, ta dette formaningens ord vel opp, for jeg har skrevet til eder i korthet.»

Han kaller altså hele brevet et formaningens ord. Der finner vi så kraftige og klare formaninger som vi knapt nok finner andre steder i Skriften. Hva er så grunnen til disse kraftige og alvorlige formaninger? Jo, det var at de som hadde gjort en slik herlig og helhjertet begynnelse, var blitt liggende etter på veien, den som Jesus hadde innviet. De var blitt trege til å høre om lydighet, og derfor var det ikke blitt noen åndelig vekst. De var fremdeles barn, trass i at de burde ha vært lærere. Hva skulle de ha vært lærere i? Jo, i «å skille mellom godt og ondt.» De var ikke frafalne, så de ikke trodde på Gud. Nei, de tjente ennu de hellige, men de hadde ikke den samme iver. K. 6, 10-11.

Var det så alvorlig det som vi leser i versene 4-8 og videre i k. 10, 26-30? Ja, det var det, men nå hadde han et bedre håp for dem. Han tar fram eksemplet med Israel, hvor lett det er å falle fra Gud, og hvorledes de alle var gått ut av Egypten, men på grunn av vantro kom de ikke inn i landet. Gud ble vred på dem. Les. k. 3 hvor han sier: «Se til!» Ja, hvor nødvendig denne formaning er, men hvor finner en denne frykt for Gud, som er en fortærende ild? K. 12, 28-29.

Over alt finner en overfladiskhet og de falske profeters trøst, slik som det alltid har vært: «De sier atter og atter til dem som forakter meg: Herren har sagt: I skal ha fred. Og til hver den som følger sitt hårde hjerte, sier de: Det skal ikke komme ulykke over eder.» Ja, les Jer. 6, 14 og kap. 23, 15-32. Nå trøster de sine forsamlinger som lever i synd, og sier: Nåden i Jesus dekker all vår synd. Vi er under hans blod, han har tegnet oss i begge sine hender, og han har tegnet det rette bilde av oss, slik som han ser oss gjennom blodet, og de ber: Still oss under ditt blod, og meget mer av samme slag.

Apostelen begynner straks i brevet å gi en kraftig formaning: «Derfor må vi så meget mere gi akt på det vi har hørt, forat vi ikke skal drive bort derfra. For dersom det ord som var talt ved engler, sto fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin fortjente lønn, hvorledes skal da vi unnfly om vi ikke akter så stor en frelse? - Den som først ble forkynt ved Herren og deretter stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham, idet Gud vitnet med, både ved tegn og under og mangehånde kraftige gjerninger og utdeling av den Hellige Ånd etter sin vilje.» K. 2, 1-4.

Tenk at apostlene kunne stadfeste denne forkynnelse om denne «så store frelse,» slik som vi nå har lest i brevet og ellers i Skriftene. For å gjøre det måtte de også selv ha fått del i den. Men hvor finner du den forkynnelse i dag og troen på Jesu fullbrakte verk???

Lovet være Gud, det er i dag som hin gang, da Gud svarte Elias: «Jeg har levnet meg syv tusen menn som ikke har bøyet kne for Baal. Således er det da også i denne tid blitt en levning tilbake etter nådens utvelgelse.» Han holder nå på å samle dem til å bli ett legeme - Kristi legeme!

Jeg vil si som Jesus, da han begynte sin forkynnelse: «Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Salige er de saktmodige, for de skal arve jorden. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal mettes.» Osv.

Inderlig vil jeg formane hver den som leser dette: Fly all overfladiskhet og alle pratmakere! Diskuter ikke med folk om Guds ord. Ta imot Ordet som Guds ord, og tro på det slik som det er skrevet, da vil det te seg virksomt i deg. 1. Tess. 2, 13.

«Fly ungdommens lyster, og jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte!» 2. Tim. 2, 22.

Deres i troen og nåden og frelsen lykkelige bror