Herren gjøre den kvinne, som kommer i ditt hus, som Rakel
og som Lea, som begge bygget Israels hus

Fra først av kom Rut inn under Guds ledelse ved Noomi. Hun var trofast mot sin svigermor i fattigdom og i nød, hun fulgte henne den lange og besværlige veien fra Moabs land og var henne lydig i smått som i stort.

I dag holdt Rut seg i ro hjemme hos sin svigermor.

Boas derimot hvilte ikke, før han hadde brakt saken til ende. Men nå er øyeblikket kommet, da også han kan hvile.

Vi går inn til hvilen vi som er kommet til troen. Når en Guds gjerning forestår, kan vi ikke hvile før saken er brakt til ende, men så snart Ånden har fått virke i oss til å utrette, da kan vi hvile i Guds hvile. Denne hvile blir dypere og inderligere for hver troens gjerning vi får nåde til å utføre. Dette er hellig­gjørelsens sikre gang — lite kjent og påaktet endog av troende. Man kjenner som regel til syndenes forlatelse. Noen som går et skritt videre har endog kjennskap til Åndens dåp og voksen vanndåp. Men Åndens undervisning er lite kjent. Det er bare begynnelsen, når vi døpes med den Hellige Ånd. Siden skal den jo veilede oss til hele sannheten. Den skal virke i oss å ville og utrette etter sitt velbehag. Den skal derved føre oss inn i en dypere hvile og en større kraft. Den skal skape i oss «det Guds menneske», som skal være fullkomment, dyktiggjort til all Guds gjerning.

Noomi hadde søkt et hvilested for Rut. I dag fant hun det både for Rut og Boas. Satan måtte fly fra dette troens hvilested, og Guds velbehag lå over det hele, så alle de eldste og alt folket måtte velsigne Rut og si:

Herren gjøre den kvinne som kommer i ditt hus, som Rakel og som Lea, som begge bygget Israels hus.